film

reviews









 

12 Monkeys (1995)

Regi:
Terry Gilliam
Produksjonsland
USA
Genre
Science fiction, thriller, mysterium
Norsk tittel
12 Monkeys
Spilletid
124 minutter
Produksjon:
Charles Roven
Manus:
David Peoples
Janet Peoples
Chris Marker (inspirert av hans manus)


Rolleliste:

Karakter Skuespiller Vurdering
James Cole Bruce Willis
Kathryn Railly Madeleine Stowe ½
Jeffrey Goines Brad Pitt
Dr. Goines Christopher Plummer ½
Jose Jon Seda
Lt. Halperin Christopher Meloni ½
Scarface Michael Chance
Dr. Casey Rick Warner
Dr. Peters David Morse ½

 

Handling/Kritikk

Terry Gilliams ambisiøse tidsmysterium 12 Monkeys byr på en tidvis engasjerende historie og bevisst, men noe grumsete samfunnskritikk. Den er grunnleggende intelligent - slik Gilliam bruker å fremstå - og med et knippe interessante karakterer.

Dette gjelder først og fremst Bruce Willis-karakteren. Mystikken rundt Coles forstand er godt bevart, og det hyggelige er at det er langt på vei Bruce Willis som gjør jobben med karakteren. Willis, som er engasjerende som alltid, greier også på overbevisende vis å få frem en følsomhet og frustrasjon som sjelden for ham. Mindre vellykket er Brad Pitts karakter, selv om også han er svært interessant. Problemet er at Pitts Oscar-nominerte svimlende øyne og spenstige akrobatikk er av den noe påtatte typen. Akademiet ser ut til å ha falt for fristelsen med at når en anerkjent tidligere unominert stjerne velger psycho-rollen, så geniforklares han. Et eller annet sted ble det kritiske blikket for Pitts skuespill glemt. Han ser bra ut, men bør ikke utforskes for dypt.

For Gilliam greier ikke helt å fullføre den ambisiøse tematikken han bygger opp til. Mysteriet - storartet som det enn virker - får mer enn nok med å nøste opp alle trådene mot slutten. Det viser seg vanskelig å reparere all skade som mangel på filmatisk samordning har skapt igjennom to timer. En rekke løse tråder som er lagt ut i oppbygning av mystikken, blir forklart og summert opp på en lite besvarende måte. Valget med å la flere av disse stå åpne kunne vist seg å være en bedre løsning. For som kjent er det bedre å la være å komme med en løsning, enn å komme med en dårlig sådan.

Best er derfor 12 Monkeys i portretteringen av forholdet mellom Cole og Kathryn Railly. Der Railly må gi opp det hun vitenskapelig tror på til fordel for kjærligheten, og der Cole fornekter sin fortid (fremtid?) og/eller får tilbake forstanden gjennom sin forelskelse.

12 Monkeys er et delvis mislykket filmprosjekt, hvilket ikke er direkte overraskende når man tar en titt på plottet. Det er sjelden filmskapere lykkes med å unngå problemer i filmer som omhandler tid, tidsreiser og tidsspørsmål, men 12 Monkeys skal ha skryt for det tematiske engasjementet, samt en rekke gledelige kuriositeter der høsting av proper er nøkkelen. Som når den forsvunnede gutten kommer til sin rett.

Copyright © 21.1.1998 F G Fevang