film

reviews









 

2001: A Space Odyssey (1969)

"2001: A Space Odyssey må sees med ærbødighet og intet annet"

Regi:
Stanley Kubrick
Produksjonsland
UK
Genre
Science fiction
Norsk tittel
2001: En romodyssé
Spilletid
139 minutter
Produksjon:
Stanley Kubrick
Manus:
Stanley Kubrick
Arthur C. Clarke (også novelle)


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
David Bowman Keir Dullea
Frank Poole Gary Lockwood ½
Dr. Heywood Floyd William Sylvester

 

Handling/Kritikk

Denne umåtelig langsomme og ekstravagante 1968-produksjonen er Stanley Kubricks svar på sitt universale gjennombrudd Dr. Strangelove fra fire år tidligere. 2001: A Space Odyssey understreker Kubricks evne og mot til å gå egne veier. Med denne filmen gjør han kanskje nettopp dette mer enn han noen gang kom til å gjøre igjen. A Clockwork Orange-fans får ha meg unnskyldt.

2001: A Space Odyssey åpner med et 20-minutters mer eller mindre non-narrativt innblikk i livet på jorden en stund før mennskene dukket opp. Scenen fastslår evolusjonslæren, samtidig som den helt mot slutten innlemmer en liten narrativ "prop". Men mest av alt setter denne scenen standarden for hva vi kan vente oss i de neste to timene. Kubrick leker med bruk av tid, og kommer til stadighet opp med langsomme, dog svært tydelig adskilte scener. Han leker videre med filmmediets visuelle kraft, med hyppige lange tagninger av geometriske figurer og pompøse settinger. Han leker med dybden i bildet, og bryr seg tilsynelatende mindre om det fortellermessige eller dialog.

Frank (Gary Lockwood) og David (Keir Dullea) blir overvåket av datamaskinen HAL mens de diskuterer å sette maskinen ut av spill i Stanley Kubricks 2001: A Space Odyssey

De fleste filmskapere hadde fått dette til å bli monotont, unyansert og ekstremt langtekkelig, men Kubrick befester sin storhet ved å opprettholde en nerve og relevans gjennom hele filmen. Og i stedet for å kjede oss i stolen, sitter vi fascinert og fengslet. Hva Kubrick egentlig insinuerer med avslutningen eller de andre høytsvevende budskapene, må man mer observere enn innta. Men filmen stiller en rekke interessante eksistensielle spørsmål, samtidig som den er tidlig ute med å diskutere problematikken mellom menneske og maskin.

Skuespillet er også imponerende, særlig med tanke på at Kubrick hadde valgt to mer eller mindre mislykkede Hollywood-skuespillere. Keir Dullea hadde bare hatt en håndfull biroller før dette, mens Gary Lockwood var mest kjent som Anthony Perkins' stand-in i et par filmer. Her stepper de inn fra intet, gjør et uslettelig inntrykk og forsvinner ut i det store intet igjen. Som rollefigurer, som skuespillere, og nok et sjakktrekk fra Kubrick.

2001: A Space Odyssey må ses med ærbødighet og intet annet. Det er bare å ta av seg hatten, sette seg ned i stolen, og gjøre begge hjernehalvdelene klare for en herlig reise i Stanley Kubricks verden.

Copyright © 30.8.99 Fredrik Gunerius Fevang