film

reviews









 

The Sixth Sense (1999)

"(...) forstår at publikum vil ha en thriller som kommer med nye idéer og tematiske utfordringer"

Regi:
M. Night Shyamalan
Produksjonsland
USA
Genre
Thriller
Norsk tittel
Den sjette sansen
Spilletid
108 minutter
Produksjon:
Kathleen Kennedy
Frank Marshall
Barry Mendel
Manus:
M. Night Shyamalan

Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Malcolm Crowe Bruce Willis
Cole Sear Haley Joel Osment ½
Lynn Sear Toni Collette ½
Anna Crowe Olivia Williams ½

 

Handling/Kritikk

En thriller i ordets rette forstand, og en sjeldenhet i denne form for tiden. I Hitchcocks store dager, var det en selvfølge at thrilleren skulle avsløre noe uventet og uforutsigbart på slutten av historien. The Sixth Sense har en av sine største styrker i nettopp en slik vri mot slutten.

Filmen er regissert av den relativt udekorerte M. Night Shyamalan. En indisk-amerikaner som nok bare har navnet igjen fra indisk påvirkning hva filmskapning angår. Her starter det hele som en svært rutinemessig Bruce Willis-thriller, men utvikler seg til å bli noe annet og mer. Og Bruce Willis selv er en av grunnene til dette. Han er muligens ikke skuespilleren med de dypeste dimensjoner, men han har en glimrende evne til alltid å virke naturlig og interessert. Dette kan virke mot ham, dersom manuset er latterlig svakt og får ham til å stå alene i en seriøs tone mens alt annet virker ironisk. I The Sixth Sense er dog nettopp hans ærlige interesse en styrke. Sammen med 10-åringen Haley Joel Osment (som du muligens husker som sønnen til Forrest Gump i filmen med samme navn), står han for filmens sterkeste sider. Scener med små barn er ikke den delen av skuespill som de fleste stjerner greir best. Mel Gibson er flink på det, Kevin Costner likeså, og Bruce Willis adderer navnet sitt på denne listen.

Tematisk er filmen skremmende først ved at vi ikke vet om, og deretter ved at vi får greie på et par hemmeligheter. Tematikken er interessant, om enn verken vanntett eller aktuell. Og en av Shyamalans beste oppnåelser er hans evne til å lage et realt grøss fra noen tilsynelatende lite skremmende scener.

Dramatisk er filmen vel så interessant, ettersom vi følger en essensiell utvikling i både Willis- og Osment-karakteren. Bare avslutningen gir oss svar på dette, noe som ikke bør røpes her. Det som dog kan røpes er at blant filmen styrker er også et knippe scener mellom lille Osment, og en glimrende Toni Collette som hans mor. Særlig den siste scenen de to imellom er eksepsjonelt følelsesladd.

The Sixth Sense markerer at på slutten av 90-tallet har filmskapere forstått at publikum vil ha en thriller som kommer med nye idéer og tematiske utfordringer, og at slutten av 80-tallets fenomen med en korrupt politistyrke komplementert av en lite troverdig politi-psykopat egentlig ikke er så interessant.

Copyright © 23.11.99 Fredrik Gunerius Fevang