film

reviews









 

Basquiat (1996)

"En delikat blanding av total hengivenhet og satirisk kritikk."

Regi:
Julian Schnabel
Produksjonsland
USA
Genre
Biografisk drama
Norsk tittel
Basquiat
Spilletid
108 minutter
Produksjon:
John Kilik
Randy Ostrow
Sigurjon Sighvatsson
Manus:
Julian Schnabel
Michael Thomas Holman


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Jean Michel Basquiat Jeffrey Wright
Rene Richard Michael Wincott
Benny Dalmau Benicio Del Toro
Gina Cardinale Clair Forlani ½
Andy Warhol David Bowie ½
Bruno Bischofberger Dennis Hopper ½
Albert Milo Gary Oldman ½
The Interviewer Christopher Walken ½
The Electrician Willem Dafoe ½
Shenge Jean Claude La Marre ½
Mary Boone Parker Posey ½
Annina Nosei Elina Löwensohn ½
Henry Geldzahler Paul Bartel ½
Big Pink Courtney Love ½
Cynthia Kruger Tatum O'Neal ½

 

Handling

Den unge gatekunstneren Jean Michel Basquiat driver rundt i New Yorks gater på begynnelsen av 80-tallet med drømmer i tankene og med malerkosten eller sprayboksen i hånda. I en stor by lever han totalt i sin egen verden, mens han besøker sin forstyrrede mor og henger sammen med kameraten Benny - alt mer eller mindre neddopet. Så en dag får han solgt noen malerier til den anerkjente, men minst like desillusjonerte Andy Warhol. Snart etter oppdager agenter og resten av den modernistiske kunstverdenen ham. Basquiat er på vei mot berømmelsen…

 

Kritikk

Julian Schnabels regidebut, Basquiat, er smal og alternativ film på sitt beste. Livlig, velformet og ikke minst svært innsiktsfull. Og i det sistnevnte ligger det meste av hemmeligheten. For Basquiat er en malers tolkning av en malers tolkning av gatekunst og gateliv. Et miljø skildret innenfra med fornuftig subjektivitet.

I tittelrollen gjør Jeffrey Wright sin hovedrolledebut med selvsikkerhet og bravura. Det mest gledelige på skuespillerfronten er allikevel den lange listen med distingverte og selvironiske stjerner i småroller. Willem Dafoe uttrykker med glimt i øyet nå like før hans 40-årsdag, at han er glad for at han aldri slo igjennom. Den ellers så hardtslående Christopher Walken er rørende myk i en liten rolle som intervjuer, og de to nye stjerneskuddene Benicio Del Toro og Michael Wincott er begge strålende. Sistnevnte, hvis karriere har eksplodert i de siste to årene, viser et potensiale som lover godt som starten på en ny generasjon Dafoe/Woods-typer. Mest oppsikt vil dog antakeligvis David Bowie vekke i hans dediserte tolkning av kultartisten Andy Warhol.

Det omfattende og imponerende støtteskuespillet er allikevel bare prikken over i-en. For den inngående og sterke biografiske beretningen av hovedpersonen gjør filmen til en av de beste biografiene på lang tid. Schnabel bruker en fortellerteknikk som er tradisjonell for biografiske filmer: Han benytter alltid hovedpersonens synsvinkel og følger ham fra karrierens ene ytterpunkt til det andre. Allikevel er denne biografien annerledes - av to grunner. Den ene er Schnabels filmstil, som forsøker å være like modernistisk som kunsten han presenterer. Og han lykkes i stor grad - hovedsakelig gjennom de hilariske karakterene, men også gjennom setting og klippestil. Den andre grunnen er ennå mer tungtveiene, og er grunnet filmskaperens empiriske kjennskap til miljøet, tidsepoken og hovedpersonen. Schnabel kontributerer en delikat blanding av total hengivenhet og satirisk kritikk av kunsten og miljøet. Og han har en humoristisk men forståelsesfull holdning til det svunnede 80-tallet. Allikevel skinner det igjennom et savn både etter 80-tallet og etter den avdødde vennen Basquiat, som gjør Schnabels debut til en sterk personlig film.

Copyright © 11.1.98 F G Fevang