film

reviews









 

 

Die Hard With a Vengeance (1995)

Preceded by: Die Hard 2 (1990)
Succeeded by: Die Hard 4.0 (2007)

Regi:
John McTiernan
Produksjonsland
USA
Genre
Action, kriminal
Norsk tittel
Die Hard i New York
Spilletid
123 minutter
Produksjon:
Michael Tadross
Manus:
Jonathan Hensleigh


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
John McClane Bruce Willis ½
Simon Jeremy Irons
Zeus Samuel L. Jackson ½
Joe Lambert Graham Greene
Connie Kowalski Colleen Camp ½
Arthur Cobb Larry Bryggman

 

Handling/Kritikk

Forsøk #3: John McTiernans Die Hard With a Vengeance: energisk action. Bruce Willis er tilbake som John McClane, og konseptet er stort sett det samme. Men året er nå 1995, og eksplosjoner har ikke avtatt verken i USAs kriminelle verden eller i Hollywood-filmen. Die Hard With a Vengeance er vel noe av det beste man finner av søple-action for tiden.

Hendelsesrikt blir det utvilsomt når duoen Willis/Jackson dras rundt i alle mulige hjørner av New York for å tilfredsstille skurken som denne gang er i Jeremy Irons' skikkelse. Manuset er profesjonelt og velskrevet selv om troverdighet er helt eller delvis glemt. Dette er en type film som profitterer på godt  driv, og som ikke taper så lenge du ikke stiller for kritiske spørsmål til den. For det finnes et solid knippe scener som greier å være smarte, suspensfylte og humoristiske på én gang. Slik som når Willis blir stående midt i Harlem med et "I hate niggers"-skilt på kroppen, eller når Willis og Jackson må løse matematiske vann-gåter mens klokken tikker.

Og humor er hva Die Hard With a Vengeance på mange måter holder seg flytende med. Dens vittighet og sjarme portretteres fint av kombinasjonen Willis/Jackson og dekker ofte opp for vår trang til å stille kritiske spørsmål. Deres motstander Simon er spilt av Jeremy Irons med en langt mer seriøs vinkling. Og klasseskuespilleren Irons lider litt under dette. På mange måter blir ikke hans "bad guy" helt satt pris på av filmskaperne, og hans fall er åpenbart.

Det er stort sett Simon som står for utrolighetene som svekker troverdigheten som skurken hele tiden har forsøkt å bygge opp men som hans motkarakterer bryr seg lite om. Simon, en opprinnelig tysker, planlegger sammen med et usannsynlig høyt antall medhjelpere (alle med tysk aksent og tyske navn, men når de snakker engelsk har de alle flotte amerikanske aksenter) verdens største bankran. De skal bortføre hele gullbeholdningen i New Yorks statsbank ved hjelp av enorme boremaskiner og 14 lastebiler. Simon lurer politiet til å tro at han har plassert en bombe ved en av New Yorks skoler, og setter hele politistyrken ut av spill. Han utgir seg deretter for å være for byplankontoret for å se på skadene av eksplosjonen ved undergrunnsbanen (som han tidligere har blåst i luften). Dette omsvøpet er nok til å lure seg ned i undergrunnsanlegget ved banken.

Altså: intet forsøk på å gi tilskueren tillit til historien. Die Hard With a Vengeance er først og fremst energisk og sjarmerende. Vi bryr oss etter hvert ikke fullt så mye om stunts og eksplosjoner, og selv om et stilig ytre kan bære en film til et visst punkt, varer det ikke for evig.

Copyright © 28.3.1996 Fredrik Gunerius Fevang
[Forfatteren går ikke god for det språklige og faglige innholdet i anmeldelser skrevet før 1997, og meningene som i disse er ytret reflekterer derfor ikke nødvendigvis meningene forfatteren har i dag]