film

reviews









 

Goodfellas (1990)

"Scorsese lager en film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder"

Regi:
Martin Scorsese
Produksjonsland
USA
Genre
Kriminal, drama
Norsk tittel
Mafiabrødre
Spilletid
146 minutter
Produksjon:
Irwin Winkler
Manus:
Nicholas Pileggi
Martin Scorsese


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
James Conway Robert De Niro ½
Henry Hill Ray Liotta ½
Tommy DeVito Joe Pesci ½
Karen Hill Lorraine Bracco ½
Paul Cicero Paul Sorvino ½
Stacks Edwards Samuel L. Jackson ½

 

Handling/Kritikk

GoodFellas har en rimelig kurant historie å presentere. Denne er isolert sett ikke av de mest interessante, i sin genre er den faktisk ganske ordinær, men det er ikke nettopp dette som utgjør denne filmens styrke. Noe Martin Scorsese oppskriftsmessig skal ha mye av æren for.

Den sterke oppstillingen i Martin Scorseses GoodFellas, fra venstre Ray Liotta, Robert De Niro, Paul Sorvino og Joe Pesci.

Filmen er biografisk fortalt, sentrert rundt livet til Henry Hill, en mann som har hatt én fot innenfor mafiaen siden han var ung tenåring. Han forteller om hvilket bekymringsløst liv de levde innenfor et kriminelt men hengivent miljø. Og han forteller om mennesker han møter opp gjennom livet, og om hvordan feilskjærene etter hvert inntrer. Vi møter Ray Liotta i hovedrollen. Liotta, som begynte sent i bransjen, leverer en bærende god prestasjon som filmen bygges opp rundt. Og Scorsese er flink til å benytte og ta vare på karakteren hans. Men aller flinkest er Scorsese i måten han bygger og fletter de øvrige karakterene. Goodfellas har en klar styrke i en rekke interessante og velspilte roller. Joe Pesci (som fikk Oscar for rollen) er eksplosiv som Tommy DeVito. Robert De Niro leverer en typisk, men bunnsolid tolkning (noe av hans beste på en stund), og Paul Sorvino er som vanlig intens og drivende i sin rolle som gudfaren Paul Cicero. Også Lorraine Bracco utvikler karakteren sin glimrende som Henrys kone.

Og med denne stammen av storartede skuespillerprestasjoner, greier Scorsese å la de ulike karakterens viktighet flyte fra periode til periode i filmen. Snakker man om realisme som styrke i en films fremstilling av historien, kommer man knapt nærmere enn Scorseses projektører gjør i denne filmen. Som vanlig er Scorsese en mester med detaljer, og lager en film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder. Det er veldig få logiske feil i Scorseses filmer, hvilket er viktig i deres i effekt av å etterstrebe en realistisk fremstilling.

Copyright © 22.7.1999 Fredrik G Fevang