film

reviews










 

 

Kolya (1996)

"Flott balansert mellom tåredryppende følsomhet og egenartet tsjekkisk lystighet"

Regi:
Jan Sverák
Produksjonsland
Tsjekkia
Genre
Drama
Norsk tittel
Kolya
Spilletid
105 minutter
Produksjon:
Eric Abraham
Jan Sverák
Manus:
Zdenek Sverák
Pavel Taussig


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Frantisek Louka Zdenek Sverák ½
Kolja Andrej Chalimon
Klara Libuse Safránková ½
Broz Ondrej Vetchý ½
Moren Stella Zázvorková ½
Houdek Ladislav Smoljak ½
Nadezda Irina Livanova ½
Blanka Sylvia Sudarova ½
Tamara Lilian Malkina ½

 

Handling/Kritikk

Berit Nesheims Søndagsengler sin drøm om Oscar-statuett ble knust av denne tsjekkiske sjarmbomben - og med rette. Ordtaket sier det ikke er gull alt som glimrer - og definitivt ikke i Tsjekkoslovakia i 1988, men denne politisk korrekte og mennesklig enestående filmen er ordtakets unntak.

Regi er ved det 31 år gamle tsjekkiske filmvidunderbarnet Jan Sverák, som forteller historien om Frantizek Louka i skikkelse av sin far, Zdenek Sverák. Louka er en innbitt motstander av alt som har med sovjetisk kontroll å gjøre, og en mann som har måttet ta konsekvensene av sin motstand. Han sliter med dårlig råd via hans dårlig betalte spillejobb, og maler liv i døde gravsteinsinnskrifter på fritiden. Loukas glede i livet får han gjennom å forføre unge, vakre kvinner som ser ut til å tro han er Sean Connery. Pengemangel kombinert med et svakt øyeblikk gjør Louka medgjørlig til et arrangert bryllup med en sovjetisk emigrant. For god betaling gir han kvinnen tsjekkiske papirer ved hjelp av ekteskapet. Arrangementet er dog ikke videre troverdig, og snart har kvinnen flyktet landet. Tilbake sitter Louka med enhver skyld - samt kvinnens fem år gamle sønn, Kolja.

I basis er Kolya en konvensjonell film med få narrative krumspring. Men du verden for en vellykket konvensjonalitet. For denne filmen er krydret med sådanne jordnære detaljer, stemninger og skuespill. Den finner sin egen lille vei å kjøre på, og kommer det humpler, slakker den bekymringsløst farten ned og fortsetter.

I sentrum av begivenhetene er det vakre portrettet av forholdet mellom Louka og Kolja. Utgangspunktet er at Louka ikke vil ha en liten gutt boende i sin ofte kvinnebesøkte leilighet, og Kolja vil desto mindre bo sammen med en ukjent tsjekkisk mann. De to kommende vennene kan ikke engang forstå hverandres språk, men overraskende er det allikevel ikke at de lærer å bli glad i hverandre. Prinsippet stammer fra den gode gamle "buddy movie", men utførelsen er unik. Flott balansert mellom tåredryppende følsomhet og egenartet tsjekkisk lystighet. Smarte replikker, et par morsomme slapstick-scener og et knippe uovertrufne dramatiske enkeltscener. Som når Kolja løper ut i gaten for å snakke med sine landsmenn, eller når den samme lille gutten ser trafikklyset portrettere fotgjengere hånd i hånd, og tar mot til seg til å gripe Loukas hånd for første gang.

Jan Sverák er selvsikker til fingerspissene, og vet å lokke frem det engasjerende og magnetiske i historien. Allikevel er arbeidet levert av pappa Zdenek og lille Andrej Chalimov som Kolja, mer enestående. Chalimov ser knapt ut til å registrere at et kamera stadig løper etter ham. Hans prestasjon er fantastisk - uten at det er mulig å slå fast hvorvidt han spiller Kolja eller simpelthen er seg selv. Det beste beviset for at det første er tilfelle, er den merkelige nøyaktige og naturlige progresjonen i Koljas tillit til Louka. Etter hvert er det ikke bare ordene som forteller om guttens følelser for sin nye farsfigur.

Denne farsfiguren er også et fininnstilt portrett - gjort av Sverák. Denne er en erfaren tsjekkisk stjerneskuespiller, og har mye av sin styrke i behaget han føler ved å stå foran kameraet. Men Sverák drar også frem det noe dypere i sin Louka, og makter å lage et nyansert portrett av en mann i en tsjekkisk generasjon av enorm interesse når det gjelder verdier, moral og politisk påvirkning.

For det politiske budskapet i Kolya, kommer nærmest i annen rekke - til tross for dets slagkraftighet og sterke preg av god nasjonalfølelse. Bevissthetsgraden er stor ved filmens fortelling av et Tsjekkoslovakia innvadert av sovjetiske kontrollstyrker. Det hyggelige er dog hvordan Sverák tillater seg selv en ørliten sarkasme mot begge parter, og selv om alt sovjetisk får gjennomgå, er Kolya langt mer en film av lykkerus, enn et sårt angrep på den svunnede undertrykkelse.

Copyright © 8.2.1998 F G Fevang