Mermaids (1990)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Mrs. Flax	Cher
Lou Landsky	Bob Hoskins
Charlotte Flax	Winona Ryder	½
Joe	Michael Schoeffling	½
Kate Flax	Christina Ricci	½
Carrie	Caroline McWilliams	½
Mother Superior	Jan Miner	½

Handling

Mrs. Flax er alenemor med sine to døtre. Charlotte er tenåringsjenta som begynner å sette spørsmålstegn ved morens idealer, men som har vanskelig for å etablere sine egne. Kate er resultatet av et høyst kortvarig forhold moren hadde med en kjent svømmer, og hennes eneste interesse er svømming (som en implisitt beskjed til moren). Mrs. Flax er eksentrisk, orginal og liker å omgås menn. Men for å beholde sitt rykte må hun flytte ofte, da en ny start er det beste hun vet...

Kritikk

Mermaids slår noen fluer i en smekk med sin sjarme, og den slår noen fluer til med sin orginalitet og mange pussige påfunn. Men dersom man er veps, og stikker tilbake, mister filmen mye av sin slagkraft, og vepsen kommer sannsynligvis ganske uberørt fra det hele.

Richard Benjamin regisserer, og forteller en historie som er et interessant studium i morsomme karakterer og relasjonene i mellom dem. Alle er snodige, eller har et eller annet snodig ved seg, og deres personlighet blir benyttet til å gi filmen det stilistiske uttrykket den har. Mye av Mermaids sin styrke som film, er dens evne til å la tilskueren sitte fascinert i spektaklet og bare "ta alt inn". Som for eksempel med Mrs. Flax sine serveringer, som alle er et resultat av en figurativ kunstners lek med kjøleskapet, og som ikke har noen som helst narrativ funksjon i filmen, men som heller ikke er grunnlag for enorme latterkuler i kinosalen. Disse er simpelthen til stede for å bygge opp under tilskuernes oppfatning av Mrs. Flax som skal være fascinasjon for det eksentriske og rare. Karakterene i Mermaids er plassert midt mellom det fantasiuniverset som presenteres tidlig i filmen, og det vi kjenner som realisme i Hollywood-film. På dette punkt ligner Mermaids mye på en annen film fra 1990 med Winona Ryder, Edward Scissorhands. Men de to filmene skilles fra hverandre på et punkt.

Edward Scissorhands., regissert av Tim Burton, bruker det fantastiske til å bygge opp til et budskap og en konklusjon. Mermaids konkluderer aldri med noe som helst og har ikke et klart budskap. Den presenterer en gjeng skuespillere som viser seg som eksentriske så godt de kan (på hver sin måte), og forsøker å innbille tilskueren om at karakterene har gjennomgått en psykologisk utvikling når slutten nærmer seg. Faktum er at det eneste Mermaids egentlig har å by på er sjarme, stil, og gode skuespillere. Det siste gjelder spesielt for Winona Ryder som gir nok en av disse "outsider"-rollene hvor hun skaper en karakter som ikke er på bølgelengde med noe annet i samfunnet enn seg selv, og som må lære seg selvstendighet på alle områder. Ryder-karakteren er den eneste som egentlig gjennomgår en forandring i løpet av filmen.