film

reviews









 

Pet Sematary (1989)

Regi:
Mary Lambert
Produksjonsland
USA
Genre
Grøsser
Norsk tittel
Pet Sematary
Spilletid
103 minutter
Produksjon:
Richard P. Rubinstein
Manus (basert på hans egen roman):
Stephen King


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Louis Creed Dale Midkiff
Jud Crandall Fred Gwynne ½
Rachel Creed Denise Crosby ½
Victor Pascow Brad Greenquist
Gage Creed Miko Hughes
Ellie Creed Blaze Berdahl ½
Minister Stephen King

 

Kritikk

En av de aller beste Stephen King-filmatiseringene, og vitterlig også den råeste. Denne filmen kan nok være for tøff å svelge for mange. Historien var også for tøff for King. Han slapp den ikke før tre år etter at den var ferdigskrevet. Filmen er regissert av Mary Lambert, og mange av hennes virkemidler her er meget effektive. Som realiseringen av «det vennlige spøkelset» Pascow,  karakteren Jud (strålende spilt av Fred Gwynne) samt scenen som er filmens store vendepunkt. Denne filmen er drøy, til og med til å være en King-grøsser.

Temaet i Pet Sematary er spennende både på et eksplisitt og et implisitt plan. Det kan tolkes dithen at filmen kritiserer menneskenes forhold til sivilisasjonen/naturen. Creed-paret fornekter døden ved flere anledninger. Dette kommer frem gjennom morens skepsis til dyregravplassen, gjennom hennes forhold til søsteren Rachel og gjennom Louis' problematiske håndtering av at datterens katt dør. Pet Sematary insinuerer at det moderne menneskets avstand til døden er unaturlig og usunt. Ved hjelp av de yngre karakterene i filmen vises det at denne dødsfrykten ikke er medfødt eller naturlig.

Kings bok ble en bestselger, og han skrev selv manuset til filmen. Han var bevisst på hvordan han ville filmen skulle bli, samt at den skulle spilles inn i Maine, Kings hjemstat, hvor også handlingen er lagt. Karakterene i Pet Sematary er overraskende interessante i forhold til det som er vanlig i denne sjangeren. Den gamle naboen Jud Crandall forblir gjennom hele filmen et mysterium. Hans tilsynelatende ambivalente forhold til dyregravplassen gjør at vi som tilskuere forholder oss på samme måte til den. Og gjennom Louis Creed vises hvordan en sympatisk person utfører katastrofale handlinger på grunn av at han er påvirket av samfunnet han lever i. Barna, som blir ofre for de voksnes fornektelse av døden, blir samtidig portrettert som uskyldige - men de blir ikke levnet noe håp, fordi deres oppdragelse vil ødelegge dem og deres naturlige forhold til naturen selv.

Pet Sematary er rå, slagkraftig og stilistisk interessant. Rent eksplisitt er den en moderne, gjennomsnittlig grøsser, men bakenfor skjuler det seg langt mer fascinerende aspekter. Dette er King på sitt mest interessante – både narrativt og tematisk.

Copyright © 1.9.1996 Fredrik Gunerius Fevang