film

reviews










 

 

Primal Fear (1996)

Regi:
Gregory Hoblit
Produksjonsland
USA
Genre
Thriller/Drama
Norsk tittel
Et spørsmål om skyld
Spilletid
131 minutter
Produksjon:
Gary Lucchesi
Manus:
Steve Shagan
Basert på romanen av:
William Diehl


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Martin Vail Richard Gere
Janet Venable Laura Linney ½
Shaugnessy John Mahoney ½
Judge Miriam Shoat Alfre Woodard ½
Dr. Molly Arrington Frances McDormand
Aaron/Roy Stampler Edward Norton
Naomi Chance Maura Tierney ½

 

Handling/Kritikk

Av og til kommer man over rettsakfilmer kamuflert som thrillere - en variant som sjelden lykkes. Primal Fear, derimot, er en thriller kamuflert som en rettsakfilm - en formular som viser seg å være overraskende appellerende.

Richard Gere spiller Martin Vail, den skruppelløse forsvarsadvokaten som ikke bryr seg om moral eller sannhet for å få sine klienter frikjent. Han er en av de beste i bransjen, og også meget populær. Når den svært anerkjente og respekterte erkebiskopen i byen blir brutalt myrdet, og den 19-åriger korgutten Aaron Stampler blir pågrepet, er ikke Martin i tvil om at han vil ha saken. Den faglige utfordringen blir like stor som han regnet med, men den følelsesmessige blir langt større, idet både Aaron og påtalemyndighetenes advokat (eks-kjæresten Janet Venable) kommer nærmere inn på ham enn han er vant med.

Dog utelukkende markedsført som en Richard Gere-film, er Primal Fear like mye en fortelling om Aaron Stampler, spilt av Edward Norton. Hadde Norton hatt noen år på samvittigheten i bransjen da filmen ble laget, ville den nok vært profilert på en ganske annen måte. For Primal Fear er ikke det typiske firkantede thrillerdrama, men snarere et nyansert portrett av såvel innholdet i en rettsak, som sine interessante hovedpersoner.

Protagonisten, Martin Vail, blir gitt troverdighet og dybde av en svært inspirert Richard Gere. Den ofte statiske Gere beviser her at han langt fra er blottet for talent når han velger å ta det frem. Talent er også en passende beskrivelse av hans motspiller, Edward Norton, som slo igjennom dette året med The People vs. Larry Flynt og Everyone Says I Love You. Som Aaron Stampler er han Primal Fears mest verdifulle kort. Nortons fantastisk detaljerte og enigmatiske portrett er unikt, og overskygger det faktum at Norton-karakterens kompleksitet tidvis overgår dens mennesklighet. En aldri så liten svakhet som filmens effekt som thriller lar gå ut over dens dramatiske rimelighet.

Allikevel er det en mengde gledeligheter ved Primal Fear som er nær ved å sende den til himmels. Den gir ingen billige løsninger i rettsalen, slik mange av denne typen filmer har en tendens til å gjøre. Dens nyanse på dette område gjør dette til en av filmens sterkeste sider. Den politiske vinklingen, er mindre virkningsfull i sin effekt som samfunnskritikk, men gjør jobben med å bygge opp under historien. Allikevel er det Aaron Stampler, og hans forhold til Gere-karakteren, som forblir det sentrale i Primal Fear. Og det meste av denne utviklingslinjen er ikke bare virkningsfull, men langt på vei banebrytende. Så banebrytende at filmen klarer å komme ganske så helskinnet fra den spektakulære avslutningsscenen sin også.

Copyright © 20.12.99 Fredrik Gunerius Fevang