film

reviews









 

Rounders (1998)

"Fin å se på, men litt for lettvektig i sine implisitte problemstillinger og påstander."

Regi:
John Dahl
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Siste spill
Spilletid
120 minutter
Produksjon:
Ted Demme
Joel Stillerman
Manus:
David Levien
Brian Koppelman


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Mike McDermott Matt Damon
Lester 'Worm' Murphy Edward Norton ½
Jo Gretchen Mol
Joey Knish John Turturro
Teddy KGB John Malkovich
Petra Famke Janssen ½

 

Handling/Kritikk

Det er riktignok nesten uvesentlig for filmens funksjon som sådann, men i Rounders finner man John Malkovich i en av disse små, eksepsjonelle rollene, hvor han uanstrengt stjeler hver eneste scene han er med i. Malkovich, som kanskje er aller best i slike forunderlige karakterroller som denne, tar her en karakter uten videre narrativ betydning og uten videre betegnende psykologi, og gir ham en sådann vitalitet og særegenhet, at vi dessverre ikke er i stand til å følge historien i scenene som inkluderer Teddy KGB. Dersom noen av disse scenene inneholdt avgjørende narrative vendinger, så beklager, da har jeg gått glipp av disse.

Så over til de øvrige elementene i Rounders - en ærlig og nøktern fortelling om gambling - eller snarere, gamblere. Men i tillegg til den relativt pragmatiske fremstillingen av sine karakterer og miljøer, har Dahls regi også et snev av poetisk realisme over seg. Bildekomposisjonene og lyssettingen er de sterkeste elementene i så måte. Fotoet, av Jean-Yves Escoffier, er svært forfriskende, og gir filmen en nødvendig liten avstand fra amerikanisering.

For til tross for at miljøet naturligvis er amerikansk, så er problemstillingen (dersom det er lov å kalle gambling et problem) uforholdsmessig global. Man går tidvis dypt inn på sine gamblere, og et godt poeng i så måte er hvordan forskjellen mellom Mike og Worm slås fast. Worm spiller på grunn av en ukontrollerbar trang til å gamble. Han kan enkelt diagnoseres inn under hva vil kalle tradisjonell spillegalskap. Mike, derimot, lærer vi at har kontroll over sin gambling. Når han gjenopptar spillingen, gjør han det ved et overveid og frivillig valg. Han spiller fordi han finner seg selv i den tro at det er hva han er født til å gjøre. Han spiller poker fordi han har uvanlige evner på området. Han spiller ikke for et levebrød (slik som hans kompanjong Knish viser seg å gjøre). Han spiller ikke fordi han uavkallelig lokkes av gamblingen (slik som vennen Worm). Han spiller på grunn av sitt talent og sin lidenskap til spillet.

Og her kommer også filmens gode porsjon med "action"-scener fra pokerbordet inn i bildet. Dersom du har sett Maverick vil du huske slike scener med fascinasjon og lystighet. Maverick gjorde sitt kortspill lettfattlig. I Rounders blir det hele litt for faglig og omfattende for at man skal kunne begripe enhver detalj i første forsøk. Dette blir en aldri så liten svakhet ved filmen, simpelthen fordi man legger såpass mye vekt på vår forståelse av pokerspillets mange varianter.

Avgjørende destruktivt blir det dog ikke, og et knippe scener rundt pokerbordet er både inspirerende og overraskende dramatiske. Mindre vellykket er forsøket på trekke et par paralleller til det 'virkelige' liv. Det finnes en karakterrelasjon mellom hovedpersonen og en tidligere lærer som ikke fungerer på den budskapelige måten man ønsker. Og hva mindre gode karakterrelasjoner angår, blir heller ikke romansen mellom Damon-karakteren og Mol-karakteren filmens sterkeste kort.

Vi må antakeligvis tilbake til Malkovich for å virkelig kunne nå noe som minner om storhet. Men så er Malkovich da også riktignok filmkunst i hver bevegelse. Den siste og avgjørende pokerrunden er både smart og velpoengtert. Matt Damon er både troverdig og engasjerende i hovedrollen, og får frem det dramatiske i sin karakter godt. Hans forhold til kameraten Worm, spilt av den uvanlig talentfulle Edward Norton, er veid tungt i narrasjonen, men både Worm og denne relasjonen blir sjelden mer enn morende. I det hele tatt er Worm en for lite utfordrende rolle for Norton, som ei heller nedlegger blod, svette eller tårer i jobben.

Regissør John Dahl (en ung film noir-entusiast med den kritikerroste The Last Seduction på samvittigheten) lykkes i størst grad med Rounders gjennom de stilistiske virkemidlene. Filmen er fin å se på, men litt for lettvektig i sine implisitte problemstillinger og påstander. Mye av dette blir sittende i korttidsminnet, da rent bortsett fra John Malkovich og hans uovertrufne aksent.

Copyright © 16.12.99 Fredrik Gunerius Fevang