film

reviews









 

Talk Radio (1988)

"Sterk, gripende og suggererende vever Talk Radio et nett av tilsynelatende løse tråder"

Regi:
Oliver Stone
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Drama
NORSK TITTEL
Talk Radio
SPILLETID
110 minutter
Produksjon:
A. Kitman Ho
Edward R. Pressman
Manus:
Oliver Stone
Eric Bogosian
Basert på skuespillet "Talk Radio" av:
Eric Bogosian
Og på boken "Talked to Death: The Life and Murder of Alan Berg" av:
Stephen Singular


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Barry Champlain Eric Bogosian
Dan Alec Baldwin
Ellen Ellen Greene ½
Laura Leslie Hope ½
Stu John C. McGinley ½
Chuck Dietz John Pankow ½
Kent Michael Wincott

 

Handling/Kritikk

Talk Radio er delvis basert på historien om radiomannen Alan Berg som ble tatt av dage i 1984, og tematiserer massemedienes styrke. Filmen er Oliver Stone på sitt aller beste, og den har en fantastisk selvoppofrende Eric Bogosian i hovedrollen.

"Talk Radio" hadde gått som teaterstykke over lengre tid før Stone og hans produsent A. Kitman Ho gjorde en filmatisering mulig. Bogosian, som også har skrevet skuespillet, var selvskreven i hovedrollen og dermed var denne svært særegne og kraftfylte filmen i gang. Historien er om den kontroversielle jødiske radio-DJ-en Barry Champlain som har gjort seg et navn ved den lokale radiostasjonen i Denver. Programmet hans har mange lyttere og han er tilsynelatende svært populær. Men selv om mange liker å høre på programmet, er det ikke alle som liker mannen. Ikke engang Barry selv liker mannen, og Talk Radio er et fininnstilt portrett av hvordan den selvdestruktive og miserable radiomannen lenge balanserer på grensen før han tipper over.

Filmen er en kraftig og velpoengtert samfunnskritikk - slik bare Stone gjør det. Men denne gang har han også kommet opp med et glimrende karakterportrett, godt hjulpet av Bogosian naturligvis. For selv om Talk Radio kritiserer destruktive krefter i vårt stadig mer anti-sosiale samfunn, og tar opp hvordan media bare forverrer dette, er filmen også i like stor grad et portrett av nettopp dette samfunnets verste kreasjon; Barry Champlain selv. Talk Radio innleder med å se Barry som en talentfull (hvilket han er) og en lykkelig, suksessrik person (hvilket han ikke er), for deretter å stadig avdekke den miserable mannen bak den tøffe radiostemmen. Filmen viser oss hvordan hovedpersonens følelsesløshet og hensynsløshet fører ham til suksess, men også hvordan den samme følelsesløshet og hensynsløshet fører ham til grunne. Sterk, gripende og suggererende vever Talk Radio et nett av tilsynelatende løse tråder som Stone plutselig trekker sammen mot slutten.

Også filmatisk er filmen innovativ og enestående. 90 prosent av den er satt til Barrys studio i radiostasjonen, og innledningsscenen bringer oss 30 minutter ut i filmen før den tar oss med ut av studioet - da i en sjelden liten scene hvor Barry Champlain-karakteren figurerer i en pause i en basketballkamp. Den samlet dystre og pessimistiske stemningen i filmen er hjulpet godt på vei av Stone-kollega Robert Richardsons gjennomførte mørke lyssetting. Richardson har også noen små geniale triks på lur, som for eksempel i en mesterlig avslutningsdialog der bakgrunnen sirkler rundt Bogosian og kameraet til sitrende effekt.

Copyright © 5.2.1998 F G Fevang