








|
 |
Taxi Driver (1976)
    
|
Regi:
Martin
Scorsese |
PRODUKSJONSLAND
USA |
GENRE
Drama |
NORSK
TITTEL
Taxi
Driver |
SPILLETID
113 minutter |
|
Produksjon:
Michael
Phillips
Julia Phillips |
Manus:
Paul Schrader |
Handling/Kritikk
Scorseses forstyrrende mørkmalte og
bevisst stiliserte Taxi Driver er en tour-de-force i pessimistisk
syn på det moderne urbane liv portrettert gjennom tykke lag med
isolasjon og fremmedgjøring. Han setter menneskets grunnleggende godhet
på prøve, og sparer ikke på det tematiske kruttet i sitt oppdrag.
Allikevel er Taxi Driver gripende realistisk, i det minste i
effekt av sitt narrative ytre og i sine miljøskildringer. Den er dog
mer et karakterportrett enn en samfunnskritikk, idet Scorseses kamera
knapt forlater sin Travis Bickle, og lar Robert De Niro
nærmest spille seg inn i en transe av paranoia som fanger
oppmerksomheten til tilskueren ustanselig. Bare en ung Marlon Brando
kunne gjort en rolle like intens som De Niro gjør denne, og rundt ham
bygger Scorsese bilder av forfall i alle retninger for å gi tilskueren
samme synsvinkel som vår mental forskrudde hovedperson. En mann i
konstant søken etter et aldri så lite fragment av mening i et liv han
for lengst har gitt opp. Taxi Driver er blottet for lysglimt, og
kan med dette tidvis virke å ha provoserende lite tiltro til
menneskene, men tross et depressive portrett, legger den ikke skjul
på sitt håp om noe bedre. Ved siden av De Niro, gjør de to
Scorsese-favorittene Harvey Keitel og Jodie Foster glimrende roller.
|
|