film

reviews









 

Thinner (1996)

"Stråler av en tematikk som lukter rasisme og som bedre passer som skremselshistorier for 1800-tallsmennesket."

Regi:
Tom Holland
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Grøsser
NORSK TITTEL
Thinner
SPILLETID
92 minutter
Produksjon:
Mitchell Galin
Richard P. Rubinstein
Manus:
Tom Holland
Michael McDowell
Basert på boken "The Curse" av:
Stephen King


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Billy Halleck Robert John Bruke ½
Richie Ginelli Joe Mantegna ½
Heidi Halleck Lucinda Jenney ½
Tadzu Lempke Michael Constantine ½
Gina Lempke Kari Wuhrer ½
Linda Halleck Joy Lentz ½

 

Handling/Kritikk

Thinner er navnet på den nyeste filmen fra Stephen Kings idélager. Og tittelen er interessant fordi den faktisk er det mest flerdimensjonale i filmen, da den beskriver handlingen på to plan. Jeg liker ikke å bruke uttryket tynn, fordi et "tynt manus" egentlig ikke sier så mye om dette. Men når filmskaperne gjennom tittelen velger å sette på stempelet selv, er det vanskelig å la vær å trekke konklusjoner.

Thinner er basert på King-boken "The Curse" (sluppet under psevdonymet Richard Bachmann), og stråler av en tematikk som lukter rasisme og som bedre passer som skremselshistorier for 1800-tallsmennesket. Angående fremstillingen av sigøynere som folkeslag er det mest fornuftig å se gjennom fingrene, og hvor filmen vil med sitt politiske budskap må man gi opp. Hvem er egentlig den store stygge ulven her, og hvorfor er alle sigøynerne fremstilt mer stereotype enn Labbetuss? De eneste klare meldingene man kan trekke ut av Thinner er ikke mer dyptgående enn "vær fornøyd med deg selv slik du er" og "ikke vær utro mot din kone". Skuffende med tanke på at budskapet som regel står høyt i kurs hos forfatteren.

Men det er dog allikevel ikke uvanlig for filmer i denne genren at man må være litt omgjengelig med tanke på det substansielle innholdet. Og for all del finnes det grøssere med ganske diffus tematikk som allikevel er svært gode filmer. Men de har neppe tråkket i alle fellene som Thinner har. Det største problemet er hvordan Holland ønsker å gjøre filmen til en lystig grøsserkomedie samtidig som han vil ta vare på det dramatiske. Hadde man gjennomført denne idéen gjennom å satirere temaet og karakterene - altså kjørt det selvironiske løpet, kunne man muligens oppnådd en god effekt. Men i stedet stoler Thinner på Robert John Burkes feilplasserte skuespillerstil. Hans lette sinn og humoristiske levering av linjer gjør sjelden godt for Thinner. King sa selv tidlig i planleggingen av filmen, at han ønsket John Candy i hovedrollen. Her er altså nok et bevis på hvor ulaglig Candys død kom.

Til slutt kommer naturligvis det skrøpelige production design som bare vitner om at filmbransjen fortsatt har den lille fornuft som skal til for å ikke satse stort på manus som dette. Man må akseptere Stephen King som en forfatter av store svingninger i kvalitet og anstrengelse. Dersom man aksepterer historier som The Mangler, Maximum Overdrive og denne som arbeidsuhell eller umotiverte verker, så har vi fortsatt med en stor forfatter å gjøre. Dette verket er i alle fall uanstrengende forglemmelig.

Copyright © 11.1.1998 F G Fevang