film

reviews









 

Turbulence (1997)

"Oppskriften er velbrukt, og kokken Robert Butler sliter med å finne et hensiktsmessig nytt krydder"

Regi:
Robert Butler
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Thriller
NORSK TITTEL
Turbulence
SPILLETID
100 minutter
Produksjon:
Martin Ransohoff
David Valdes
Manus:
Steven E. De Souza
John Herzfeld


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Ryan Weaver Ray Liotta ½
Teri Halloran Lauren Holly
Stubbs Brendan Gleeson ½
Capt. Sam Bowen Ben Cross ½
Rachel Taper Rachel Ticotin ½
Brooks Jeffrey DeMunn ½
Sinclair John Finn ½
Lt. Aldo Hines Hector Elizondo ½
Maggie Catherine Hicks ½

 

Handling/Kritikk

Den talentfulle og ungdommelige skuespilleren Ray Liotta har tradisjonelt holdt seg et stykke unna de mest overfladiske mainstream-rollene. Men han dumper innom en bølgedal i denne forglemmelige blandingen av psycho-thriller og flykatastrofefilm. Oppskriften er velbrukt, og kokken Robert Butler sliter med å finne et hensiktsmessig nytt krydder.

Liottas karakter heter Ryan Weaver og er en hensynløs og dypt forstyrret kvinnemorder. Han har nyss blitt jaktet ned av den sedvanlige devoterte Hollywood-detektiven, og skal sendes med fly til Los Angeles der dødssprøyten venter. Det er julestemning i det glissent befolkede flyet, og fangetransporten er i flyvertinnens fokus. Weaver "forelsker" seg i den blonde Teri, og da fange nr. 2 lager kaos med sitt utbrudd, tar Weaver situasjon til sin utnyttelse.

I markedsføringen er Turbulence en spesialeffekt katastrofefilm på linje med Volcano eller Dante's Peak, men i realiteten er dette langt mer en psykologisk thriller - av og til på grensen til grøsser. Settingen for majoriteten av filmen er et Nord-Amerika-kryssende Boeing 747-200, og det oppstår turbulens, voldsomt uvær og mangel på piloter uten at dette egentlig er temaet. For det er Liotta-karakteren og hans forhold til Teri (TV-serie-aktig spilt av Lauren Holly) som er i senter av handlingen. Liotta sin tur til å spille psycho - og han er tidvis god, men som det meste av filmen, faller også han ned ved hjelp av det trivielle manuset. Innledningen er av den typen som bare må lages for at man kan gjøre en på forhånd tenkt situasjon mulig, og filmen forsøker seg på troverdighet og fri fantasi i rykk og napp.

Til et visst punkt er Turbulence relativt interessant. Dette ved hjelp av hvordan filmskaperne i første halvdel mystifiserer Liotta-karakterens natur. Er han en ond morder, eller er han uskyldig dømt? Liotta er kapabel, men han faller for simple løsninger samtidig som manuset kaster Weaver-karakteren til ulvene.

Turbulence mislykkes når konvensjonalitet og den evinnelige kopieringen fra andre mindre vellykkede filmer gjenhenter spenning. Samtidig venter vi på et dypere innblikk i Liotta-karakteren - hvilket hadde ført med seg betydelig mer substans til historien. Når så avslutningen kommer, og flyvertinnen Teri på egenhånd skal lande flyet, er spenningen forlengst forsvunnet. Når skal amerikansk film overraske med et sjokkerende krasj i slike situasjoner?

Copyright © 12.2.1998 F G Fevang