film

reviews









 

Weekend (1998)

"Historien er sjelden svært dyptgående utover det man leste at Freud fant ut"

Regi:
Erik Gustavson
Produksjonsland
Norge
Genre
Drama, thriller
Norsk tittel
Weekend
Spilletid
87 minutter
Produksjon:
Olav Øen
Manus:
Arne Berggren
Erik Gustavson


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
TK Camilla Strøm Henriksen ½
Allan Kim Kolstad ½
Strand Kai Remlov
Berit Strand Lene Bragli ½
Cecilie Strand Thea Westby ½
Sigvald Per Jansen
Hoffmann Per Christensen ½
Bom Bom Jon Øigarden ½
  Anne Marit Jacobsen ½

 

Handling/Kritikk

Denne gjennomgående freudianske dramathrilleren er Erik Gustavsons femte bidrag til kinopublikummet, og markerer hans overgang til Danny Boyle-stilen og 'dop-er-kult'-genren. Det er virkelig svært diffust hvorvidt Gustavson gjør denne filmen fordi manuset tillater ham å gjøre en stilmessig "kul" film, eller om han faktisk ønsker å fortelle norske ungdommer noe. Men i allefall har han ved dette forsøket bedre grep om det filmtekniske enn historie-skriving.

I hovedrollene finnes to engasjerende unge 'leads'; Camilla Strøm Henriksen og Kim Kolstad. Begge granskes svært godt eksteriørt, og den første også litt dypere. Til tross for at det kan se sånn ut, handler Weekend aldri om verken Kolstad-karakteren eller ungdomsmiljøer, men ganske enkelt om hvordan mangel på kjærlighet i barndommen er grunnen til at en ung kvinne sliter med psyke og moralsk forståelse. Historien er sjelden svært dyptgående utover det man leste at Freud fant ut, og den er sjelden mer engasjerende enn det endel 'flashy' filmatiske virkemidler gjør den.

For det er gjennom det sistnevnte Gustavson noterer seg på riktig side av minustegnet. Ikke bare slipper vi å se nok en norsk film hvis production design sier; "Vi har lite penger, og ikke minst klønete besetning". Men vi har også med en svært så up-to-date klippestil og karakterpresentasjon å gjøre. Mens norske ungdomsfilmer tradisjonelt sett har punktert seg selv gjennom å presentere 'jeg var ung for 10 år siden'-karakterer (ref. diverse Wam og Vennerød), er heldigvis Weekend en film fra 1998 om 1998. Blåser man i det mindre substensielle narrative, kan man se en film full av 'hip' fotografering, klipping og ikke minst musikk. Rett i kopimaskinen fra Danny Boyle, men skitt heller.

Det morsomste med Weekend er allikevel (og som sedvanlig med norske filmer) store teater-personligheter som ville kose seg litt med en mindre filmrolle. Mens steget fra teater til film i mange land er å regne som et steg opp, kan Norge være landet hvor det i det minste settes tvil ved dette. For Per Jansen var Weekend antakeligvis bare en avkopling, men fy så morsomt det blir for oss trofaste i salen.

Copyright © 1.2.1998 F G Fevang