film

reviews










 

 

Armageddon (1998)

Regi:
Michael Bay
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Action, science fiction
NORSK TITTEL
Armageddon
SPILLETID
144 minutter
Produksjon:
Jerry Bruckheimer
Gale Anne Hurd
Michael Bay
Manus:
Jonathan Hendsleigh
J. J. Abrams


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Harry S. Stamper Bruce Willis
Dan Truman Billy Bob Thornton ½
Grace Stamper Liv Tyler
A. J. Frost Ben Affleck
Lev Andropov Peter Stormare ½
General Kimsey Keith David ½
Rockhound Steve Buscemi
Colonel William Sharp William Fichter ½
Jayotis "Bear" Kurleenbear Michael Clarke Duncan ½

 

Handling/Kritikk

Michael Bays Armageddon er naturligvis laget hovedsakelig for å tjene penger, for å avsløre dens lite edle hensikter først som sist. Og formelen er da også i høy grad den samme som Jerry Bruckheimer og hans nå avdøde makker Don Simpson har produsert sine filmer på de siste ti årene. I denne delen av bransjen er det større forskjell på god film og dårlig film enn på suksess og nederlag - da målt i dollar selvfølgelig. Og således bryr antakeligvis filmskaperne seg mindre om hvorvidt filmen deres greier å være tematisk interessant, fortellermessig god eller karaktermessig dyp. Deres hensyn er i langt større grad hvorvidt spesialeffektene er storslagne nok, og om man har booket store nok stjerner til hovedrollene. Og når man har dette synet på filmmediet, har man forsaket en mengde viktige aspekter allerede. Dette alene kvalifiserer til kraftige smekk på fingrene.

Men også Armageddon skal få lov til å bli vurdert for hva den er. Og når sant skal sies, var ikke det forrige Bay/Bruckheimer-samarbeidet, The Rock, mer kunstnerisk ambisiøst enn denne filmen. Men The Rock var allikevel, i motsetning til Armageddon, en meget god film. Den holdt seg for god til de mest trivielle løsningene, den hadde et interessant og bare tidvis stereotypt karaktergalleri, og den hadde heller ikke den mest tåpelig pompøse ideen en film kan inneholde: at en ukvalifisert erkeamerikaner skal redde verden. Alle disse fellene går Armageddon i - en etter en. Den finner til og med plass til et av tiårets mest banale kjærlighetsforhold på film. At Tyler og Affleck i det hele tatt kommer seg igjennom scenene de har sammen, uten å sovne, skal man gi dem honnør for.

Allikevel lykkes Armageddon antakeligvis i stor grad på det den prøve på. Den er en skamløst overdimensjonert bråkmaker med så mye vitenskapelig ubegrunnet action som en film kan inneholde. Det visuelle springer i øynene, antakelig med det eneste formålet å gjøre nettopp dette. Av og til blir vi imponert over den likeglade holdningen. Og av og til blir vi mektig imponert over Bruce Willis' forunderlige evne til å ha evig tro på det romantisk realistiske i enhver scene han gjør - samme hvor innholdsmessig tom den er. Men særlig langt innenfor øyeeplet når ikke Bays energiske bildesamling.

Copyright © 31.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang