film

reviews









 

The Green Mile (1999)

Regi:
Frank Darabont
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Den grønne mil
Spilletid
188 minutter
Produksjon:
Frank Darabont
David Valdes
Manus:
Frank Darabont
Basert på boken av:
Stephen King


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Paul Edgecomb Tom Hanks ½
Brutus "Brutal" Howell David Morse
Jan Edgecomb Bonnie Hunt
John Coffey Michael Clarke Duncan
Warden Hal Moores James Cromwell
Eduard Delacroix Michael Jeter ½
Arlen Bitterbuck Graham Greene ½
Percy Wetmore Doug Hutchison
William "Wild Bill" Wharton Sam Rockwell ½
Toot-Toot Harry Dean Stanton ½

 

Handling/Kritikk

På sin meget respektable litterære samvittighet, har den bestselgende amerikanske forfatteren Stephen King en rekke grøssere, samt en mindre samling dramatiske romaner. I grøsserne sine liker han å fokusere på det overnaturlige, og vår naturlige frykt for nettopp dette. Hans mest konvensjonelle bøker har blitt til sterke filmer som Stand By Me (1986), The Shawshank Redemption (1994) og Dolores Claiborne (1995). Av filmatiseringene som er gjort av Kings overnaturlige grøssere, er listen over sorte får langt lengre. Bare Carrie (1976), The Shining (1980) og The Dead Zone (1983) er verdt å nevne som betydelige suksesser. I den nyeste filmatiseringen av en King-historie kombineres forfatterens sans for det overnaturlige med hans sjeldent gode evne til å skrive gode karakterer. Som i megasuksessen The Shawshank Redemption, er det Frank Darabont som sitter i regissørstolen.

Darabont, som ikke har laget film siden debuten i den nevnte 1994-suksessen, viser seg nok en gang som en forståelsesfull, klassisk fortellende regissør. Hans innflytelse i dette arbeidet er godt, men ikke like konsist som hans adapsjon av Kings bok. For mye av æren for The Green Mile sin utvilsomme effekt, ligger i Darabonts manus, og at han våger å inkludere historiens kompleksitet når han filmatiserer den. The Green Mile er rik på tematiske vinklinger og psykologisk interessante karakter-forhold. Den makter å være kompleks nok til å kunne fylle opp de drøye tre timene, og den vet å utnytte sin bruk av tid.

For å lage en film på over tre timer er ikke et enkelt fjell å bestige. Man må ikke bare sørge for å holde progressiviteten oppe, men man må også være meget nøyaktig så man ikke gjentar seg selv. The Green Mile er således en mer utfordrende film for Darabont enn The Shawshank Redemption var. Ikke bare filmteknisk, men også tematisk. Historien er sentrert rundt en manns overnaturlige evne til å kurere ondskap, og hvordan dette en gang førte til at han ble feilaktig dømt for mord på to barn. Vi følger denne relativt enfoldige mannen i løpet av hans ventetid på dødsstraff, og hvordan hans godhet forandrer livet til et knippe av fengselsvaktene. Det er tilsynelatende lettere å inkludere en slik overnaturlig vinkling i en grøsser enn i en forsøksvis jordnær dramafilm. Darabonts utfordring er å greie å gjøre dette troverdig og samtidig nødvendig mystisk. Effekten er den sjeldne at The Green Mile både blir både uvanlig empatisk og underholdende suspensefylt.

Tross et vrimlende idé-univers, er kanskje Kings største styrke som forfatter å skrive dype og følelsesrike karakterer. Han liker riktignok å inkludere et knippe erketyper, og ser man kritisk på det, er også en rekke av karakterene i The Green Mile tidvis svært typiske. Men han gjør dette for å skape den rette stemningen, og så lenge dette fungerer, bryr vi oss mindre om at noen av karakterene hans er utpreget onde eller uforklart ekle. Karakterrelasjonene er uansett unike, og er The Green Miles sterkeste side. Rørende vennskap (som med fengselsbetjentene) og vakre kjærlighetsforhold (som med Hanks/Hunt, Cromwell/Clarkson) gir The Green Mile en mennesklighet og en jordnær stemning som tillater Darabont å bomme aldri så lite ved et par anledninger. The Green Mile mangler forutsigbarheten som The Shawshank Redemption hadde, og profitterer bevisst og effektfullt på dette.

Copyright © 16.2.2000 Fredrik Gunerius Fevang