film

reviews









 

Mad City (1997)

"Filmen hviler tungt på sine to stjerner samt Costa Gavras' punchline, og ror seg i land tilfredsstillende"

Regi:
Costa Gavras
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Mad City
Spilletid
115 minutter
Produksjon:
Anne Kopelson
Arnold Kopelson
Manus:
Tom Matthews
Eric Williams


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Sam Baily John Travolta ½
Max Brackett Dustin Hoffman
Kevin Hollander Alan Alda ½
Laurie Mia Kirshner ½
Lou Potts Robert Prosky ½
Mrs. Banks Blythe Danner ½
Dohlen William Atherton ½
Lemke Ted Levine ½
Miss Rose Tammy Lauren ½

 

Handling/Kritikk

Costa Gavras har opparbeidet seg et rykte som en av filmbransjens mest politiske og samfunnsopptatte regissører. Med Mad City fortsetter han å dyrke dette. Han lager filmer der budskapet kommer foran underholdningen, og det er absolutt ikke vanlig kost i dagens film – og langt mindre i Hollywood.

John Travolta er mannen som i et øyeblikks desperasjon begår et feiltrinn og invaderer et museum – hans tidligere arbeidsplass – bevæpnet med revolver og dynamitt. På rett sted til rett tid (eller feil sted til feil tid, uavhengig av hvordan man ser det) befinner seg Dustin Hoffman-karakteren. En TV-reporter nede i en bølgedal. Han ser situasjonen med Travolta-karakteren som en potensiell snarvei tilbake til toppen.

Costa Gavras legger mye vekt på å få frem personlighetene til de to hovedpersonene, og det er et lurt trekk med såpass uttrykksfulle skuespillere som Travolta og Hoffman i hovedrollene. Men det er aldri et øyeblikks tvil om at dette skal være en kritikk mot media generelt og TV spesielt. Viktigheten av den samfunnskritiske innfallsvinkelen er både filmens styrke og svakhet, fordi den fører til at overraskelsesmomentene uteblir. Costa Gavras er flink til å få det relativt lite progressive manuset til å virke dynamisk, men underveis dukker det opp en håndfull scener som virker direkte malplasserte, og ikke minst, sørgelige klisjefulle.

Mad City greier likevel å få frem sitt poeng, og sluttscenen er om ikke overraskende, så i alle fall overraskende effektiv. Hoffman er meget sterk filmen igjennom, og Travolta har sine glimrende enkeltscener til tross for at han er ujevn. Filmen hviler tungt på sine to stjerner samt Costa Gavras' punchline, men ror seg i land tilfredsstillende. Se etter M*A*S*H-kongen Alan Alda i en birolle.

Copyright © 7.4.1999 Fredrik Gunerius Fevang