Alien: Resurrection (1997)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Ellen Ripley	Sigourney Weaver	½
Annalee Call	Winona Ryder	½
Vriess	Dominique Pinon	½
Johner	Ron Perlman
Christie	Gary Dourdan	½
Elgyn	Michael Wincott	½
Hilliard	Kim Flowers	½
Gen. Perez	Dan Hedaya	½
Dr. Wren	J. E. Freeman	½
Gediman	Brad Dourif	½

Handling/Kritikk

Om det nye genteknologiske fenomenet, kloning, har ført til omfattende etisk samfunnsdebatt, så gir den siste utgivelsen i Alien-serien forkjemperne et argument for denne forskningen. For som kjent er ingenting så galt at det ikke er godt for noe, og det omtalte kloning-fenomenet gir i det minste Sigourney Weaver mulighet til å gjenoppstå fra de døde med årsaksriktighet. For Sigourney fremstår nemlig som en mystisk kloning av den avdødde Ellen Ripley pluss en ukjent utenomjordisk livsform. Og Weaver-karakteren er faktisk interessant - langt mer interessant enn det resterende tematiske i Alien: Resurrection.

Regien er ved den talentfulle franskmannen Jean-Pierre Jeunet (City of Lost Children), og som forventet har han et fint grep om det visuelle. Lyssetting, kameraføring, klipping og spesialeffekter er imponerende og gir det tematiske en liten grunnmur å hvile på. For mens et par av karakterene (Weaver og Ryder) er interessante, har ikke lenger Alien så mye å tilføre på "til ettertanke"-avdelingen. Unntaket er dens implisitte kritikk av nettopp den nevnte forskningen på genteknologi, kloning og DNA, som kommer til syne gjennom en intens scene der Weaver-karakteren oppdager et rom full av mislykkede kloninger av seg selv.

Det meste av tiden brukes dog allikevel ikke til å antyde budskap av videre substansiell form. Filmen er klar over forventningene dens plass i grøsser-genren stiller, og av og til er den kapabel til å få deg til å hoppe i setet. Men mellom hver gang man skvetter, utarbeider man en uunngåelig link til 70-tallets katastrofefilmer. Naturkatastrofen er byttet ut med de suggestive farer i verdensrommet, men den narrative oppbygningen er påfallende lik den vi så i filmer som The Poseidon Adventure (1972).

Så har vi kommet til nummer fire i denne serien, og lurer på om man er i seriøst ærende i å ta opp kampen med Elm Street-fortellingen. Dyrkingen av gjentakelse fører i alle fall til at man kan se Alien: Resurrection som tåpelig stereotyp eller intenst spennende. Faktum er derimot at middelmådigheten regjerer.

Copyright © 11.1.98 F G Fevang