Beetlejuice (1988)
Adam og Barbara Maitland skal tilbringe sommeren i sitt storslåtte hus på landet, men uheldigvis forårsaker en hund at paret må forlate sitt humane liv da de drukner i elven. Adam og Barbara er fortsatt tilstede i huset dog, men de merker at deres opptreden er noe mindre vital enn tidligere. Da en utfriket New York-familie flytter inn i huset deres, skjønner de at de må bruke alle mulige hjelpemidler de kan for å få lov til være i fred i huset. En merkelig fyr, Betleguise stiller seg behjelpelig, men deres saksbehandler på den andre siden fraråder dem å ty til hans hjelp...
Tim Burtons 1988-komedie Beetlejuice gir oss en forsmak på regissørens smak for det fantastiske, videre uttrykket i Edward Scissorhands (1990). Filmen er Burtons andre, og hans strålende bruk av visuelle effekter gir ham året etter regien for storsatsingen Batman (også den med Keaton i tittelrollen). I Beetlejuice legger Burton opp til, og gjennomfører, en film som utelukkende stoler på sin evne til å presentere det høyst imaginære spekteret av kostymer og sminke i hensikt av å legge frem handlingen for tilskueren. Narrasjonen er overraskende velmenende, og med en rekke interessante observasjoner og små budskap. Men etter den første timen avtar vår interesse for handling og karakterer noe - i påvente av det neste filmatiske triks. Effekter florerer, og Burton er så oppfinnsom som det kreves av ham. Så øynene vil alltid være tilfredsstilte, selv om fornuften og hjernen lett kan bli utålmodige mot slutten. Skuespillet er meget godt hele veien.
Michael Keaton som Betelgeuse får dog skuffende liten skjermtid, mens
Sylvia Sidney og Winona Ryder som representanter for hver sine ende av
generasjonskløften har de mest interessante rollene. Oscar-vinner for
beste sminke.
|