|
|
The Blue Lagoon (1978)
|
Regi:
Randal Kleiser |
PRODUKSJONSLAND
USA |
GENRE
Drama |
NORSK
TITTEL
Den
blå lagune |
SPILLETID
104 minutter |
|
Produksjon:
Randal Kleiser |
Manus:
Douglas Day
Stewart |
Handling/Kritikk
Et tilbakevendende spørsmål når man
ser denne filmen er "Hvor lite vet egentlig et par
syvåringer?" Har de aldri hørt at når en dames mage blir stor er
hun gravid? Eller at babyer får mat ved amming? I Randal Kleisers The
Blue Lagoon vet de ikke dette. De vet faktisk utrolig lite (om det
tematiske beleilig nok), men er så gode til å bygge tropiske hytter og
fange fisk med spyd at et helt Robinson-crew ville blitt misunnelig.
Dette er først og fremst en fryktelig dårlig regissert film. Deretter
en fyktelig dårlig skrevet film (dialogen er unikt påtrengt). Og som
om ikke det var nok er den spilt med komisk subordinasjon av Brooke
Shields og Christopher Atkins. Men hvem kan egentlig klandre dem? De er
forsvarsløse mot Randal Kleisers utopi av en verden hvor "Ut i
naturen" møter Trond Viggo Torgersens "Kroppen min" i
kombinasjon med en hvilken som helst softcore pornofilm. Det er
vanskelig å bestemme seg for om Nestor Almendros' foto (Oscar-nominert,
utrolig nok) bare er kunstnerisk feilslått, eller rett og slett
smakløst idet det kryssklippes vakre koraler og fargerik fisk med de to
barna som svømmer og løper nakne rundt. Det påfallende er at The
Blue Lagoon er en utvilsomt interessant film, som med bedre
premisser kunne blitt særdeles engasjerende, men da måtte man først
rensket opp i tankegangen på opptil flere og latt en viss respekt for
realisme ha ansvar for det tematiske. Dette blir kun, som Pauline Kael
så velformulert skrev det: "Disney nature porn".
|
|