Casper (1995)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Kat	Christina Ricci	½
Dr. Harvey	Bill Pullman	½
Carrigan	Cathy Moriarty
Dibs	Eric Idle
Casper (voice)	Malachi Pearson	½
Amber	Jessica Wesson	½
Casper on Screen	Devon Sawa	½

Handling

Den slu og griske Carrigans far er død, og han har ikke latt noen av millionene sine gå til datteren. I stedet gir han henne et gammelt og spøkefullt slott ved kysten av Maine. Carrigan og hennes stakkarslige påhenger, Dibs, drar til slottet, men blir raskt skremt bort av spøkelser. Verken exorcisten eller ‘ghostbusteren’ kan hanskes med de tre slemme spøkelsene. Noe som plager Casper - et snilt spøkelse som også bor i slottet. Casper savner en venn, og vil ha kontakt med mennesker. Da han ser på et TV-show finner han løsningen. Mr. Harvey er en tidligere psykiater som nå jobber med å komme i kontakt med spøkelsene. Casper tipser Mr. Harvey til Carrigan - dermed ankommer Mr. Harvey det gamle slottet sammen med sin datter Kat. Oppdraget hans er å drive spøkelsene ut av huset. De tre slemme spøkelsene er vanskelige å hanskes med, men Mr. Harvet sjarmeres av dem, og Casper mer enn sjarmerer datteren Kat...

Kritikk

Overraskende god og, fremfor alt, rørende familiefilm, hvis ønsket effekt ikke kan sies å være annet enn oppnådd. For Casper, godt regissert av debutanten Brad Silberling, sjarmerer publikum i senk. Man har lagt seg på et sjeldent ‘vennlig’ nivå til spøkelsesfilm å være - noe som tillater de aller minste et innblikk. Samtidig er filmen et vellykket kompleks av narrative utviklinslinjer, slik at også de voksne kan få en tilfredsstillende kveld.

Casper har en veldig fin progresjon i handlingen. Den er i stand til å hele tiden fange tilskuerens oppmerksomhet samtidig som den er flink til å presentere handlingen. Bill Pullman og Christina Ricci spiller far/datter i de ledende roller, mens Monty Python-mannen Eric Idle er mest imponerende som den klønete assistenten til ‘tispa’ Carrigan. Til tross for et relativt godt besatt personale foran kameraet, er det det gjennomført gode arbeidet man har gjort med spesialeffektene som er det avgjørende for filmens funksjon. For i Casper stoler man veldig mye på spøkelsene og dekorasjonene på settet. Man er like avhengige av at spøkelsene viser følelser som at de mer humane Hollywood-stjernene gjør det. Bruken av animasjons-effekter kunne en film som dette fort ha lidd under, mens Casper tvert om profiterer på det. Iscenesettingen er også meget forseggjort - en automatisk barberer, hårkjemmer og tannpusser kan gjøre seg i en fantasikomedie dersom man er ømfintlig med presentasjonen.

Plottets meget stemningsfulle og silkemyke avslutning er neppe særlig overraskende. Allikevel vil jeg ikke kalle den idylliske avslutningen noen klisjé i en barnefilm som dette. Jeg vil heller påstå at den lykkelige slutten er en forutsetning for at en film som dette kan lages. Caspers kjøtt og blod-opptreden i filmens avslutningsscene derimot, er en av få narrative elementer man kunne spart seg for. På den annen side får alle som er snille sin belønning - naturligvis også Casper.