Detaljrikt og dyptpløyende politisk drama om maktkamp i den amerikanske kongressen og det hvite hus i forbindelse med innsettelse av en ny visepresident. Politikersønn og eks-filmkritiker Rod Luries manus er både partisk og uinteressert i tilskuerens meninger, men han regisserer med unik kunnskap og dybde. Det mest virkningsfulle er Luries svært sammensatte karakterer, som i stedet for å være klassiske éndimensjonale plotbrikker, balanserer på grensen mellom forventet kynisk egoisme og sin tidvis undertrykte sans for rettferdighet. Lurie portretterer sine høyt profilerte rollefigurer som i bunn og grunn gode mennesker, til tross for deres åpenbare kynisme. Effekten er utvetydig idet rollefigurenes handlinger på kløktig vis mer gjenspeiler situasjonen de er i, enn typene vi forventer de er. Den faglig krevende filmen gjør opp for manglende suspense med selvsikker progresjon og karakterutvikling. Jeff Bridges gjør muligens den beste presidenten noensinne på film, og en hengiven Joan Allen komplimenterer en sedvanlig fantastisk Gary Oldman.