|
|
Desperate Measures (1998)
Og innledningsvis blir vi lurt til å tro at karakterene er virkelig interessante og manuset plausibelt. Michael Keaton er morsom som erfaren psycho, og bekrefter nok en gang sin sjeldne allsidighet. Med en bedre fortsettelse, kunne Keatons jobb her blitt virkelig god. Men Schroeders fokus er uklart og filmformen er svært flakkende. Snart virker den å virkelig bry seg om sine karakterer og forsøksvis gå dypt inn på dem. Snart misbruker den dem for å lage billige actionscener. I rundt to tredjedeler holder Desperate Measures oss engasjerte, men dens mangel på progresjon tar deretter bort både suspense og kredibilitet. Mer innsikt i Keaton-karakteren og litt mer overveielse fra Garcia-karakteren hadde hjulpet. Men her er det den lille guttungen som avslutningsvis fremstår som mest intelligent. En guttunge hvis liv tydeligvis er verdt mer enn dusinvis av 'unyttige' politifolks. Allikevel er dette langt på vei god underholdning. Keaton og Garcia står godt til hverandre og sørger for et knippe vel-koreograferte spenningsscener. Førstnenvtes karisma er nøkkelen, og historien - dog lite troverdig - er appellerende og intens. Desperate Measures avslører Schroeders styrker såvel som svakheter. Greier han i fremtiden å dekke over de sistnevnte, kan han lose en film som dette i land uten å treffe noen skjær underveis. Copyright © 22.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang |