|
|
|
|
 |
Fierce Creatures (1997)
Den amerikanske business-kongen Rod McCain har kjøpt et tradisjonsrikt gammelt zoo i London-området. Han ansetter australieneren Rollo Lee til å drive det, og krever 20 prosent overskudd årlig. Rollo finner ut at kun skumle dyr selger, og krever dermed alle andre små vesener avskaffet. De ansatte motarbeider Rollo, og han får ikke utrettet stort. Derfor ankommer den vakre McCain-ansatte Willa Weston sammen med Rod McCains sønn Vince. Begge de to vil ha et ord med i laget, noe også Adrian "Bugsy" Malone i høyeste grad vil. Vince er forelsket i Willa som forelsker seg i Rollo, men hun tror at Rollo har flust med kvinner rundt seg. Vince blir sjalu både på Rollo og på gorillaen som Willa får kontakt med. Willa lærer at det er fascinasjonen til dyrene og naturen som bringer folk til dyrehagen, mens Vince er overbevist at det må gjøres ‘the American way’ dersom man skal tjene penger...
Fierce Creatures er en screwball-komedie med karakterrelasjoner som følger opp 1988-suksessen A Fish Called Wanda. Men Fierce Creatures er ingen direkte oppfølger til den utrolige fisken. Produksjonsteamet er byttet ut, settingen er på ingen måte lik og karakterene er (langt på vei) skiftet ut. Det som dog er likt, er karakterenes forhold til hverandre. John Cleese er fortsatt den litt klossete autoritetspersonen. Jamie Lee Curtis er fortsatt den slu og sexy kvinnen. Og Kevin Kline er fremdeles den sterkt amerikaniserte amerikaneren som tror han har bedre tak på Jamie enn han har, og som oser av selvtillit men ikke av stil. Den eneste med en noe annerledes rolle er Michael Palin, som til de grader har endret diksjon: Mens Ken fra fisken hadde en nesten uoverkommelig stamming, har Bugsy en kjeft som ikke er til å stoppe. Hovedpoenget er at de fire figurene er gjenforent og kjemien må fremdeles sies å være upåklagelig. Fra Jamie Lee og Kevin Klines erotiske krangling og Michael Palins upopulære oppdukking, til John Cleeses fomling med Jamie Lee samt Kevin Klines enorme arroganse overfor Mr. Cleese. Filmen handler altså om disse olme beistene, og tematiserer og satiriserer "the American way". Ved hjelp av McCain-karakterene viser Fierce Creatures oss at kvantitet ikke alltid fører bare godt med seg. Men ved hjelp av den harmløse Vince foreslår filmen at det ikke bare er grådighet, men også dumhet som er grunnen til amerikanernes forkjærlighet for bruk-og-kast. På dette planet står Fierce Creatures som en motsetning til A Fish Called Wanda der det er engelskmennenes kjedelighet som blir angrepet. Fierce Creatures er regissert av Robert Young, men da den første visningen av filmen fant sted, var man ikke fornøyd med avslutningen. Young ble tilkalt for å lage en ny avslutning på filmen, men han holdt på med et nytt prosjekt. Fred Schepisi ble derfor Youngs erstatning, hvilket er grunnet til Schepisis credit som regissør. Det er tvilsomt om regissørbyttet er grunnen til alle forviklinger som dukker opp mot slutten av filmen. Forviklingene er blant filmens morsomste sider, og til tross for at utgangspunktet skulle være like godt her som for A Fish Called Wanda, blir ikke Fierce Creatures en like stor opplevelse som 1988-filmen (noe riktig svært få filmer er). Forskjellen er at Fierce Creatures på langt nær har samme komiske timing som Crichtons versjon. Dessuten er ikke Michael Palin like morsom som en egoistisk intellektuell som han var som en stammende dumrian. Like morsom er heller ikke Kevin Kline som nok aldri igjen vil gjøre en rolle på nivå med Otto fra fisken. Legg dog merke til noen saftige
karakternavn. Maria Aitken (Cleeses kone fra forrige gang)
er Zoo-damen Di Harding!! Mens Ronnie Corbett er Reggie Sea Lions. Se
også etter A Fish Called Wanda-sjefsskurken
Tom Georgeson i en liten rolle.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
