Ulu Grosbards Georgia er en usedvanlig smertefull filmopplevelse. Den er alt den tradisjonelle amerikanske "feel-good"-filmen ikke er. Vi møter søstrene Sadie (Jennifer Jason Leigh) og Georgia (Mare Winningham) som begge er født og oppvokst med musikk og sang. Mens Sadie gløder lidenskapelig for en karriere, er det Georgia som er den suksessfulle tross at hun ikke legger særlig vekt på fremgangen, noe som er en tung byrde for Sadie. Dette er en film om å bli revet mellom sjalusi og kjærlighet, om å slites mellom stadige nederlag og det evige håpet om suksess, og om hvordan rusproblemer forsterker en hver av disse følelsene - gode og dårlige. Uglamorøse Mare Winningham ble Oscar-nominert for sin sterke rolletolkning, men Jennifer Jason Leigh er et fantastisk sårt syn gjennom hele filmen. Manus er skrevet av hennes mor, Barbara Turner, antakelig med Jennifer i tankene. Den vakre skuespilleren tar sjelden eller aldri glamorøse roller, og her er hun meget velplassert. Georgia er en vanskelig film for tilskueren. Den forventede oppturen kommer aldri, og rollefigurene gjennomgår ingen forandring. Filmen er så opptatt av å beskrive Sadies håpløse situasjon, og Georgias manglende evne til å vise følelser for det hele, at de virker å ha mistet den mennesklige egenskapen selvinnsikt. Midt i hysteriet er Ted Levine (som Winninghams kone) en deilig avbalansering. Se også John C. Reilly i en glimrende liten rolle.