|
Jumanji (1995)
På slutten av 60-tallet finner den unge Alan Parrish en mystisk eske begravet i jorden. Da han åpner esken merket Jumanji, finner han ut at det er et spill. Sammen med veninnen Sarah, setter han i gang å spille. Men det Alan ikke vet er at spillet er sterkt forbundet med jungelen...
Stemningen og de morsomme effektene er som de alltid er i Robin Williams snart årlige fantasifilmer. Handlingen er dessverre også som vanlig. Muligens vil Robin Williams helst bli husket som en fantasifigur - en barnas mann kanskje. For min del er hans mange filmer av denne typen ikke hva han huskes best for. Robin Williams er en allsidig skuespiller, og den allsidigheten kommer lite til syne når han gang på gang portretterer figurer som alle likner på Peter Pan. Hook, Toys, og nå altså Jumanji. Budskapet er det
samme - hvilket er greit nok for en fantasifilm. Problemet er bare at
etter at vi kommer over at filmen har en flott atmosfære og at
effektene florerer, så sitter vi der og bivåner alt vi vet kommer til
å skje. Jumanji er altfor forutsigbar, og den er altfor
voldelig til at barn skal kunne å ha god glede av at den er så
forutsigbar. Jumanji fungerer best for voksne mennesker som en
flukt til den barnslige verden. Kanskje nettopp derfor er Robin Williams
stadig å finne i filmer som dette.
|