Edward Nortons regidebut er en tilsynelatende frisk komedie med en tilsynelatende gjennomtenkt og sober tematisering. Filmen har alle elementer en film av denne typen "skal" ha, og er sindig sjarmerende – iallfall tilsynelatende. Men tross gode intensjoner og godt håndverk er det noe som skurrer. Det oppstår knuter på tråden, men vi forstår aldri helt grunnen. Brikker faller på plass, men vi forstår aldri helt hvorfor. Stuart Blumbergs manus er usannsynlig, og Norton makter aldri helt å få narrasjonen til å drive seg selv. Det blir som om han står bak kameraet og dytter på. En respektabelt mengde med lettvektig komedie blir fint levert av komisk kapable skuespillere, men på det dramatiske og romantiske planet er det lite rytme og samspill. Det finnes enkelte gode scener (hvorav de fleste inneholder Edward Norton), men verken forholdet mellom Stiller og Norton, eller relasjonen Elfman/Stiller bærer frukter. Det førstnevnte fremstår overskrevet, det siste er fullstendig uten gnist. Det som redder filmen er en travel Norton som – tross uryddighet – viser frem noen talenter både foran og bak kamera.