the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7










 

 

Kid (1990)

Director:
John Mark Robinson

COUNTRY
USA

Genre
Thriller

NORWEGIAN TITLE
Kid

RUNNING TIME
92 minutes

Producer:
Peter Abrams
Robert L. Levy
Nathan Zahavi
Screenwriter:
Leslie Bohem


Cast includes:

CHARACTER ACTOR/ACTRESS RATING
The Kid C. Thomas Howell
Kate Sarah Trigger
Metal Louie Brian Austin Green ½
Luke R. Lee Ermey ½
Garvey Dale Dye
Harlan Michael Bowen ½
Pete Damon Martin ½
Alice Lenore Kasdorf

 

Review

Kid mangler noe av den nervepirrende effekten i budskapet som en film som denne skulle hatt. Men som en av Hollywoods mange ikke-storsatsinger holder den god standard. Filmen har en meget spennende historie og inneholder interessante personligheter. Filmen hadde et godt om enn noe resirkulert utgangspunkt, og den er i stand til å langt på vei innfri dette potensialet.

Vi fengsles av historien om en åtte år gammel gutt som har vitnet mordet på sine hippieforeldre. Seks jaktkamerater fra den lokale byen Whitebrush dreper de to foreldrene og setter fyr på bussen de bodde i. Sønnen kommer seg naturligvis unna, og gjør samme kveld opp med den ene av gjerningsmennene inne i byen.

Hvordan gutten kom seg vekk fra byen forblir et mysterium, men man må anta at han ble tatt hånd om fra et eller annet hold, og ikke at han "gikk sin vei" som det tilsynelatende virker som. Filmen starter med "The Kids" bussankomst til landsbyen ti år senere. I filmens første minutter kan man oppleve en overraskende pirrende og 'tense' stemning. Det er synd at John Mark Robinson ikke klarer å opprettholde dette filmen ut - hvilket hadde økt kvalitet og opplevelse betraktelig. En av de tidligste scenene avslører starten på en unødvendig krangel mellom The Kid (Howell) og sheriffens to sønner Pete (Martin) og Harlan (Bowen). Dette er et forhold som ikke passer inn noe sted, men jeg ble lettet for filmens del da den klarer å ordne opp i dette i en av sluttscenene da The Kid og brødrene gjør opp for siste (kjedsommelige) gang, hvorpå The Kid sier etter at han har 'beseiret' dem "Let it go, there was never anything between us".

Filmens hovedhandling er naturligvis The Kids hevn på de fem øvrige morderne han ikke har tatt livet av. Det er bra at disse mordene faktisk er godt planlagt, og ikke blir stående som typiske ødeleggende "klisje-mord". The Kid får alle mordene til å se ut som ulykker, og foran hvert mord ønsker han at ofrene skal huske tilbake: "What do you want? - I want you to remember". Det er dette som er den virkelige hevnen.

Hevningsaksjonene blir imidlertidig avbrutt av et uunngåelig og uskyldig kjærlighetsforhold mellom The Kid og datteren til en av morderne, Kate. Dette kunne utspilt seg som "et av de mange" forholdene man ser på film, men det utvikler seg litt annerledes, heldigvis. The Kid er ikke på noen måte klar for et forhold med en jente, og dette aksepteres. Man kan (også heldigvis) se på dette som et vennskaps-forhold like gjerne som et kjærlighetsforhold, fordi fra The Kid sin side var det aldri noe annet, selv om Kate (Trigger) vagt gir uttrykk for sine erotiske følelser overfor The Kid ved en anledning. Hva som utspilte seg etter denne ekspresjonen er bare antagelser, men det var neppe noen gang snakk om noe annet enn seksuell tilfredsstillelse. Kate og hennes bror Luke (Austin Green) tar vare på The Kid etter at han blir kastet ut av landsbyen av sherrifen, men da deres far kommer hjem fra en reise, føler vi at slutten på historien nærmer seg. Avslutningen er godt regissert - og overrasket meg på flere måter.

The Kids personlighet og mentale tilstand er noe av det mest interessante i filmen. I en av de siste replikkene sier han "I’ve never thought about much past this". Dette avslører at han kun har hatt ett mål i de siste ti årene - å få sin hevn på sine foreldres mordere.

C. Thomas Howell gjør en god jobb i tolkningen av hovedpersonen. Howell, som var en ungdomsstjerne i Francis Ford Coppolas The Outsiders, har ikke helt levd opp til forventningene på lerretet, men gjør her en av de rollene han kan best: avmålt og reservert. Litt ødeleggende er det at han spiller en karakter som er seks år yngre enn det han selv er under innspilling. Ellers introduseres Sarah Trigger, uten at hun gir sin rollefigur noe mer liv enn ytterst nødvendig. Mer interessant finner jeg Brian Austin Greens tolkning av Metal Louie, og naturligvis den etter hvert så erfarne R. Lee Ermeys solide, om enn noe platte gjengivning av sheriffen Luke.

[Click here for English re-review.]

Original review: Copyright © 23.03.1996 Fredrik Gunerius Fevang (this site's first review)