|
|
|
|
 |
Mary Shelley's
Frankenstein (1994) "Branagh har ikke greid å gi den berømte historien det drivet og engasjementet det fortjener"
Kenneth Branagh fortsetter sin re-vitalisering av gamle berømte historier, men denne er mindre overbevisende enn de forrige. Selv om Branagh går for en 'tro-mot-boken'-film, forsvinner mye av tyngden i selve historien ved hjelp av overdramatisering, merkelige scenevalg og en rotede fotografering av Roger Pratt. Ei heller er Robert De Niro som Boris Karloffs arvtager, tidenes heldigste rollevalg. Branagh spiller selv den unge og besatte Victor Frankenstein, og gjør en god figur. I det hele tatt ser vi ut til å være på vei til en god Frankenstein-film i oppbygningen, med fine karakterpresentasjoner og tålmodig oppbygning av Victors motiv. Men så snart "The Creature" kommer inn i bildet har vi med slitsomme saker å gjøre. Som vanlig pøser Branagh på med alle mulig filmatiske virkemidler, og med enorme og storslåtte settinger. Men vi mister litt av oppmerksomheten til historien. Ei heller filmens veldige fokusering på forståelse av monsteret betaler av slik man kunne ønske. Og hva er det man vil oppnå med innlemning av Aidan Quinn-karakteren? Mary Shelley's Frankensteins styrke ligger i oppbygningen i innledningen, samt den delen av de omfattende filmatiske virkemidlene som faktisk fungerer. En god jobb er gjort med settingen av Victors labratorium og ikke minst Frankenstein-familiens bolig. Filmen beveger seg på trygg tematisk grunn i perioden Victor går på skole, og man har inkludert et vennskap til kameraten Henry, spilt av Tom Hulce, som er behagelig. Til tross for Kenneth Branaghs utvilsomme talent, beviser denne filmen dog at han vanskelig kan spasere igjennom en filmatisering. Og denne gang har han ikke greid å gi den berømte historien det drivet og engasjementet det fortjener. Skuespilleren Branagh gjør en bedre jobb enn regissøren Branagh ved denne anledning. Copyright © 5.2.1998 F G Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
