|
|
Monster (2003)
Glimrende skuespill og tidvis svært sterke dramatiske sekvenser utgjør det meste av beholdningen i denne Patty Jenkins-regisserte filmen om verdens kanskje mest beryktede kvinnelige massemordere. Dessverre blir ikke potensialet i historien oppfylt. Til det baserer portrettet av Lee seg i for stor grad på umiddelbare reaksjoner og følelser, og vi får dermed i for liten grad innsikt i hennes mer vedvarende mentale tilstand. Det utvilsomt interessante freudianske aspektet ved Lee kommer bare frem i detaljer, og den hverdagslige fremstillingen som filmen klokt nok åpner i, burde vært utviklet til noe mer granskende etter hvert som Lee trekker seg selv stadig lenger ned i avgrunnen. Nettopp grunnet dette siste valget er Monster også langt på vei blottet for spenning (om enn ikke nerve). Den konsentrerer seg i hovedsak om å være et mer eller mindre romantisk drama (som i seg selv virker noe påtvunget), og til tross for gode observasjoner angående Lees hang til å elske og bli elsket, har ikke forholdet mellom Aileen og Selby nok substans til at filmen kan bygge sin lest på det. Det blir beklageligvis kun i enkeltscener Monster nærmer seg storhet, som da Aileen mot slutten får tilbud om hjelp av en vennlig eldre mann, eller de rørende scenene mellom Aileen og Thomas. Charlize Theron demonstrerer allsidighet gjennom sitt intense portrett av Aileen (best gjennom glimrende bruk av kroppsspråk), men både en hengiven Christina Ricci og en vidunderlig Bruce Dern matcher henne og stjeler hvert sitt knippe av scener.
|