Tidligere M*A*S*H-helt Alan Alda benyttet årene etter den populære serien om Korea-krigen til å mer eller mindre ta opp arven etter hans byfrende Woody Allen. A New Life er hans tredje film om hverdagslivet til middelaldrende, urbane mellomklasse-amerikanere. Og Alda har en fin evne til å skildre trivielle situasjoner med sin lettbeinte humor. Litt mindre åpenbart filosofisk enn Allens filmer (og definitivt mindre anspent), men med den samme karakterologiske underfundighet. Det beste med A New Life er (som alltid fra Aldas side) den gjennomgående tiltro han har til mennesket og det gode i dem. Man kan alltid skimte et glimt av håp i enhver situasjon, hvilket også var mye av essensen i M*A*S*H (hvor Alda var en betydelig manusforfatter). A New Life er ikke ute i ærend av å revolusjonere. Når sant skal sies har den verken særlig mange nye ideer eller viktige budskap. Men den skildrer folk og situasjoner den har nær kjennskap til, og det er faktisk langt fra noen selvfølge.