|
Nosferatu - Phantom der Nacht (1979)
Werner
Herzogs Nosferatu - Phantom der
Nacht er en ganske annen type vampyrfilm enn det som har florert
i den amerikanske grøssersjangeren de siste tiårene. Dette er ingen Christopher
Lee-Dracula, og det er dårlig med blodsutgytelse og vold. I stedet lager
Herzog en saktegående film som forfører deg med vakre tagninger og
gripende skuespill, men som allikevel ikke blir den engasjerende
voyeurismen som den kunne ha blitt. Historien er basert på F. W. Murnaus Nosferatu (1922), og spiller sterkt på «fakta» som vampyrens frykt for sollys og hans forvandlingsevne. Klaus Kinski er den farlige greven, og Kinski er sammen med fotoet filmens sterkeste side. Det er en nytelse å se den 53 år gamle Kinski bruke sine fysiske egenskaper til det ytterste idet han tidvis emulerer Max Schreck. Kinskis Dracula har dog en litt annen personlighet enn de tradisjonelle amerikanske. I Phantom der Nacht foreslås det at Dracula ikke er fornøyd med sin tilværelse, og han fremstilles som et stakkarslig vesen. Han gjør det han gjør, fordi han må – ikke fordi han finner glede i det. Som hans motstykke finner vi Isabelle Adjani, hvis smellvakre utseende blir benyttet til det ytterste. I avslutningsscenen sammen med Kinski er hun glimrende. Herzogs film er kunstnerisk sterk, men river oss ikke helt med. Noe av grunnen er en tidvis svak klipping, og tidvis en lite passende vekting av situasjoner i manuset. Det vi til gjengjeld får, er en del strålende bildekomposisjoner som understreker Herzogs sans for det storslåtte.
|