|
|
One True Thing (1998)
For så snart Franklin lager mysteriefilm i Reversal of Fortune-ånd, så er One True Thing alvorlig ute å kjøre. Vinklingen er fullstendig feil, og en rekke eksempler på dårlig klipping forsømmer narrasjonen. Ja, i så stor grad at ikke engang Meryl Streeps karakter fremstår naturlig i løpet av de knappe to timene. Streep er energisk som alltid og har sine få enestående scener, men hun får sjelden hjelp fra materialet. William Hurts karakter forblir like uutforsket, og filmen antyder til stadighet problemstillinger som den aldri følger opp. Den går aldri dypt om forholdet mellom ekteparet, aldri virkelig inn på Streep-karakterens sykdom, og interesserer seg aldri for brorens posisjon. Det sentrale forblir hvordan Zellweger-karakteren forandrer seg fra pappajente til mammadalt, og at vi til slutt får vite at hun er glad i dem begge. Selv om dette er tidvis rørende, blir vi aldri presentert for noe vi ikke visste fra før. Det mest irriterende er likevel innfallsvinkelen, først og fremst det meningsløse fokuset på mysteriet rundt Streep-karakterens dødsfall. Men også gjennom fortellervinklen som er mer skiftende enn været. One True Thing blir således stående som en historie fortalt til oss av fem ulike deltakere – alle med hvert sitt syn og hver sin mening, men ingen med særlig god formidlingsevne. Copyright © 1.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang |