Psycho II (1983)
Norman Bates slipper ut fra institusjonen etter 22 år. Han sies å være frisk fra hans sinnsforstyrring, og han kommer godt overens med Mary som han treffer på det nye arbeidet. Men snart begynner dødsfallene å prege det gamle huset til Bates. Er Norman tilbake i sinnsforvirret tilstand, eller er det noen som vil legge kjepper i hjulene for ham?
Svak oppfølger til Hitchcocks klassiker. Denne filmen har mye godt i seg, men ødelegges av mange negative elementer. Et av disse er karakteroppbyggingen og skuespillet. Perkins finner umiddelbart tilbake til Norman Bates-karakteren, og gjør en overraskende god jobb. Men det øvrige karakter-galleriet blir aldri presentert skikkelig for publikum. Dermed får vi aldri etablert et komfortabelt forhold til dem - noe som er nødvendig med et såpass urolig plot som Psycho II presenterer oss for. Det slette skuespillet fra Meg Tilly og delvis Robert Loggia og Vera Miles gjør ikke situasjonen bedre. Regissør Richard Franklin klarer å formidle noen suspensfulle scener, men totalinntrykket av regien
er middelmådig. Filmens vektlegging av narrative tvister og vendinger går
på bekostning av dens psykologi og dens potensiale til å påvirke
tilskueren. Avslutningen følger samme stil som resten av filmen og
rettferdig-gjør på ingen måte Anthony Perkins energiske forestilling.
|