film

reviews









 

Rasmus på luffen (1981)

Regi:
Olle Hellbom
PRODUKSJONSLAND
Sverige
GENRE
Familie, barn, drama
ENGELSK TITTEL
Rasmus and the Vagabond
NORSK TITTEL
Rasmus på loffen
SPILLETID
100 minutter
Produksjon:
Olle Hellbom
Manus:
Astrid Lindgren
Basert på boken av:
Astrid Lindgren


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Oscar Allan Edwall ½
Rasmus Erik Lindgren ½

 

Handling

Lille Rasmus har ingen foreldre og bor på et barnehjem. Her har han mange venner, men mangler en mor og far å gå til. De som kommer innom for å adoptere et barn, tar alltid bare jenter med krøllete hår. En dag bestemmer han seg derfor for å rømme fra barnehjemmet, og da treffer han på lofferen Oscar…

 

Kritikk

Denne gjennomgående bekymringsløse og upåklagelig sjarmerende familiefilmen stiller små krav og innfrir disse. Basert på Astrid Lindgren-boken ved samme navn har Rasmus på luffen en svært oppskriftsmessig narrativ fremgang, og med en filmstil like usynlig som Hollywood-filmer fra 30-tallet. Regien, ved Olle Hellbom, byr på lite subjektivitet og kreativitet. Men Hellbom har et solid manus for en barnefilm, og han har også med seg et dyktig og profesjonelt filmteam, som sørger for en respektabel filmatisering av Lindgrens roman.

I hovedrollen finner vi Erik Lindgren, som kanskje er litt mer sjarmerende enn til gode for rollen. Men han er en god liten skuespiller, og han leverer ikke bare av sin sjarme og utstråling, men gjør endel scener som er med på å gi filmen en dramatisk verdi også. For i hovedsak er Rasmus på luffen kun en bekymringsløs familiefilm, spedd opp med et noe kraftløst musikalsk repertoar. Behandlingen av Lindgrens manus er filmens sterkeste side. Den har en fin narrativ progresjon, som er lett å nyte og følge med på for de yngste. Så må de eldre være høflige og la vær å stille så mange kritiske spørsmål, slik man gjerne gjør. Hvorfor blir det ikke tatt noe initiativ fra barnehjemmets side for å finne Rasmus? Og hvordan i alle dager dukket politiet opp i scenen der kjeltringene ble fakket? Etter hvert fant jeg ut at å stille slike spørsmål bare ga meg dårlig samvittighet, så jeg bestemte meg for å la meg sjarmere av Rasmus på luffen - hvilket ikke er vanskelig i det hele tatt. Vennskapet mellom Rasmus og Oscar er filmens åpenbart største ressurs og hovedstyrke. Allikevel tror jeg at Erik Lindgren og (Gunnar) kunne gjort mer ut av samspillet seg i mellom dersom de hadde fått litt mer tid sammen.

Copyright © 22.9.1997 Fredrik Gunerius Fevang