|
|
|
|
 |
Rear Window (1954)
En av filmhistoriens mest stilfulle filmer, og samtidig kanskje den av Hitchcocks filmer som i størst grad beviser hans uovertruffenhet. Hitchcock-favoritt Stewart er stjernefotografen som etter en ulykke må tilbringe hverdagen i en rullestol i leiligheten sin. Grace Kelly er den vakre modellen som er hodestups forelsket i ham. Stewart tilbringer kveldene med å iakta vinduene på tvers av bakgården, og etter flere mistenkelige episoder blir han mer og mer sikker på at naboen på den andre siden av leiegården har drept sin kone. Å overbevise Kelly går greit, men å overbevise øvrigheten er vanskeligere. Det kanskje mest fantastiske med Rear Window er at Hitchcock tar én enkel setting, gjør ingen fortellermessige eller stilistiske krumspring, og allikevel leverer en av de mest suspensefylte, dynamiske og elegante filmene som noensinne er laget. John Michael Hayes' manus er strålende, men det kunne meget enkelt ha blitt sløst bort av en middelmådig filmskaper. Med Hitchcock bak spakene får denne originale ideen det velformulerte uttrykket den behøver. Resultatet er en intenst spennende, tematisk klassisk, og høyst vakker film. James Stewart er ideell som aldri før i hovedrollen. Hitchcocks favorittmann er kanskje enda mer velplassert her enn i Vertigo fire år senere. Hans distingverte og avmålte vesen kombinert med den sedvanlige sjarmen gjør at han portretterer Jeff med den nødvendige tryggheten som behøves. Og Grace Kelly er blendende ved hans side. Hitchcock la aldri skjul på at han respekterte Kelly hakket mer enn han vanligvis gjorde med sine kvinnelige skuespillere, og Grace høster frukter av dette. Hennes rollefigur er mer selvstendig og foretaksom enn Hitchcocks tidligere kvinner. Fotograferingen, ved Hitchcocks fantastiske kameramann Robert Burks, er både vakker og skjulende. Han balanserer delikat mellom små undertoner av film noir, og små undertoner av dokumentaristisk form. Resultatet er den kanskje vakreste Hitchcock-filmen rent bildemessig. Sammen med Strangers On a Train er Rear Window den av Hitchcocks filmer som er mest implisitt skremmende. Og dette er grunnlaget for hvordan han i det hele tatt skapte thriller-sjangeren: Vi ser ingenting, vi vet ingenting, men vi frykter det verste. Og han lar oss sitte på pinebenken til siste slutt. Rear Window er film på sitt mest innovative og virkningsfulle. Et uvurderlig stykke kunst i filmhistorien. |
|||||||||||||||||||||||||||||||
 |
