film

reviews









 

The River Wild (1994)

Regi:
Curtis Hansen
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Thriller, drama
NORSK TITTEL
The River Wild
SPILLETID
108 minutter
Produksjon:
David Foster
Lawrence Turman
Manus:
Denis O'Neill


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Gail Meryl Streep
Tom David Strathairn
Wade Kevin Bacon ½
Roarke Joseph Mazzello ½
Terry John C. Reilly ½
Willa Stephanie Sawyer ½
Gail's Mother Elizabeth Hoffman ½
Gail's Father Victor H. Galloway ½

 

Handling

Gail ser ut til å miste kontakten med ektemannen Tom. Han vier mer og mer tid til arbeidet, og ser ikke ut til å ha tid til Gail og sønnen, Roarke, lenger. Tradisjonen tro drar Gail på elvetur i kano i elven hun vokste opp ved. Hun tar med seg sønnen, mens også ektemannen blir med i siste liten. På turen får de kontakt med tre unge menn tilsynelatende på samme oppdrag som Gail og familien. I spissen for de tre mennene er den sjarmerende Wade, som snart vinner full tillit hos Roarke. Også Gail og Tom liker Wade, inntil de fatter mistanke om ham…

 

Kritikk

Deliverance-formular med Meryl Streep som en sterk og selvstendig kvinne som må ordne opp på "Rambo"-vis. The River Wild er en ofte god film, sjelden glimrende, hvis eneste svakhet er avslutningen. Her makter ikke lenger filmen å beholde den spenningen som ligger mellom karakterene - dessverre. For det er en stemning i denne filmen som virkelig har spenst. Manuset er konvensjonelt, men solid, og Curtis Hanson er særlig flink til å følge opp utviklingslinjer som blir etablert. Den klassiske Hollywood-filmen er kjent for å ikke etterlate seg uoppklarte tråder i handlingen, og denne linjen følger Hanson. Han regisserer så usynlig som mulig, og hans interesse er å lage en spennende opplevelse for publikum. På dette punkt lykkes The River Wild langt på vei. Det er en film vi slukes opp i, og en film vi ikke stiller kritiske spørsmål til - fordi den er så intens og engasjerende.

Allikevel greier man ikke helt å fullføre. En film som dette taper dersom den lar publikummet få overtaket. Og mot slutten mister filmen litt respekten hos oss. Når selvfølgeligheten overtar, svekkes spenningsnivået. Meryl Streep gjør en solid jobb, men mot slutten preges karakteren hennes i for stor grad av kun å være en del av et plot - den naturlige empatien forsvinner.

Så får vi en lykkelig slutt, og nok en klassisk Hollywood-film som blir et dokument på at, om man ikke gjør noe nytt, må man iallefall gjøre det ordentlig. Kreativitet greier ofte å overskygge feil i detaljer. Her mangler kreativiteten, og detaljene er ikke feilfrie.

Copyright © 9.10.1997 Fredrik Gunerius Fevang