|
|
|
|
 |
The Rocky Horror Picture
Show (1975) "En gjennomført 'spoof' - så helhjertet at det er like før den ler hensynsløst av seg selv"
The Rocky Horror Picture Show er diskutabelt tidenes kultfilm, og udiskutabelt en av de mest hyllede. Etter en laber kassasuksess ved utgivelsen i 1975, satte man filmen opp igjen som nattkino ved en rekke kinoer rundt om i verden på starten av 80-tallet. Dette var starten på den nå velkjente Rocky Horror-kultbevegelsen som fortsatt herjer i USA. Flere ganger i måneden settes filmen opp ved spesielle kinoer rundt om i statene, og de mest trofaste fans kommer for å se filmen for hundrede gang eller mer. De kler seg ut som transvestitter, kaster ris på lerrettet idét Janet og Brad gifter seg, har med paraply som de slår opp når regnet setter inn i filmen, og de synger med i sangene. Foran ved lerrettet står også noen heldig utvalgte, kledd i kostymer som gjør dem uforskammede like karakterene i filmen, og alle linjene mimes mens resten av publikummet i salen stadig utvider filmens dialog med hjemmelagde linjer. The Rocky Horror Picture Show er langt mer en sosial kultbevegelse enn en film - men ikke uten grunn. Regien er ved Jim Sharman (med bare denne filmen og oppfølgeren på samvittigheten), og manuset er skrevet av Sharman og Richard O'Brien. Det var O'Brien som skrev manuset i første omgang da den ble satt opp som musikal i London i 1973 (også da med Curry i hovedrollen). Og det er ganske tydelig at denne historien er ment for scenen, men det er også tydelig at ved konverteringen til film ønsket man å hylle filmens genre-kombinasjoner og den lystige stemningen som musikalen har. The Rocky Horror Picture Show ler av det vanlige liv, den ler av utenomjordisk aktivitet og den ler av den seksuelle revolusjon. Den er en gjennomført 'spoof' - så helhjertet at det er like før den ler hensynsløst av seg selv. The Rocky Horror Picture Show - som tittelen sier - er langt mer et show enn en film, og den er først og fremst presentasjon av et knippe av filmhistoriens merkeligste karakterer. Dr. Frank N. Furter er naturligvis midtpunktet i så måte. Han er spilt av Tim Curry - en glimrende sanger, og kanskje vår tids mest selvironiske skuespiller. Curry er best når han får fritt rom til å latterliggjøre seg selv (se ham for eksempel i Home Alone 2), og han er strålende når karakteren hans er så merkelig og fremmedgjort at han kan balansere mellom motbydelighet og sjarme. The Rocky Horror Picture Show er Tim Currys tour-de-force, og scenen du skal plukke ut er hans fremføring av sin selvpresenterende låt. Det finnes en historie i The Rocky Horror Picture Show, men den bryr filmen seg aldri videre om. Den er mer enn nok fornøyd med å leke med forskrudde tanker om sex, transvestitisme, eksistensialisme, vitenskap og livets gleder. Filmen er først og fremst en sprudlende og lystig affære. Den fungerer som grøsser kun på grunnlag av dens avskyelighet i blanding av temaer. Typer som elsker sex ganske uavhengig av kjønn, som skjærer maten med elektrisk stikksak og som har masseorgie i et svømmebasseng. The Rocky Horror Picture Show fremstår både støtende og delikat på en gang, men er antakeligvis bare filmhistoriens mest storslåtte vits. Copyright © 2.2.1998 F G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
