The Scarlet Letter (1995)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Hester Prynne	Demi Moore
Rev. Arthur Dimmensdale	Gary Oldman	½
Roger Prynne	Robert Duvall
	Robert Prosky	½
	Edward Hardwicke	½
	Joan Plowright	½

Handling

Året er 1660 i det puritanske Amerika. Til nybyggersamfunnet kommer den sterke og vakre Hester Prynne - sendt i forveien av sin ektemann. Hennes ønske om å etablere seg på egenhånd blir delvis tatt avstand fra, men kvinnene rundt Hester respekterer henne for dette. Tilfeldigvis treffer hun på den unge presten Arthur Dimmesdale på vei til gudstjenesten, og snart kan ingen av dem styre følelsene sine. De slites mellom den beinharde moralen, og den økende kjærligheten. De betror seg til hverandre og lover hverandre å aldri snakkes igjen. Så kommer meldingen om at Hesters mann er drept av indianerne. Har gud løsnet på lenkene?

Kritikk

Etter råd fra en litterær venn: Første bud når man skal se Roland Joffé sin versjon av den kjære Nathaniel Hawthorne-romanen er å glemme det meste som har med boka å gjøre. Som fortekstene sier, er nemlig denne versjonen kun løselig basert på romanen - hvilket ikke gjør utgangspunktet for filmen dårligere, bare man vet hva man går til.

Joffé, som er en av de mest talentfulle regissørene som slo igjennom på 80-tallet, har titler som The Mission og The Killing Fields å vise til. Denne gangen bruker han to skuespillere i to uvanlige roller som utgangspunkt for dette historiske kjærlighetsdrama.

Demi Moore er den sterke og uavhengige kvinnen som ikke kan motstå kjærligheten til Gary Oldman. Moore, feilplassert til tross, gjør en god figur. Ikke uventet er hun mindre overbevisende i de intimt dramatiske scenene, enn i de mer eksplosivt dramatiske. Oldman, som hennes motstykke, har fortsatt til gode å bli gitt en utfordring han ikke takler. Denne gang beveger han seg fra sin vante 'bad guy'-rolle til å spille den lidenskapelige presten som slites mellom sin tro og sin kjærlighet til Moore. Oldman har en tilstedeværelse som lyser opp alle bildene han befinner seg i, og han er like god i romantiske scener som i de dramatiske.

Filmen er best når den utforsker kjærligheten mellom Oldman og Moore. Spesielt scenen på klippen når de to betror seg til hverandre kvalifiserer som et av disse 'magiske' øyeblikk. Med denne versjonen av The Scarlet Letter, greier Roland Joffé å frembringe klarhet i store deler av narrasjonen. Det mest interessante temaet er det gjennomgående spørsmålet om hvorvidt vi mennesker er de rette til å dømme hva som er synd i guds øyne.

The Scarlet Letter presenterer sin historie på klassisk Hollywood-vis. Joffé har valgt å bruke en forteller (i den voksne Pearl), hvilket fungerer godt i fokuseringen på kjærligheten mellom Arthur og Hester. Og selv om han får avslutningen til å fremstå litt vel 'hollywoodsk', så blir vi ikke overrasket, ettersom Demi Moore med sin aksent hele tiden har minnet oss på at det finnes et nært bånd til det moderne Amerika i denne filmen.

Robert Duvall - sterk som alltid, Edward Hardwicke og ikke minst Joan Plowright bidrar som gode støttespillere - alle i roller med meget stort potensiale. Og alle hovedpersonene sliter hele tiden med sin ambivalens, hvilket er et godt tegn for en karakter. Det er her Demi Moore kommer noe til kort, mens Duvall og Oldman briljerer. Sistnevnte har også (naturligvis) lagt om aksenten. Er det noe den mannen ikke kan gjøre hva diksjon og stemmebruk angår?