the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7










 

 

The Seduction of Joe Tynan (1979)

"En jordnær og ærlig film, som faller på manglende konklusjon i manuset"

Regi:
Jerry Schatzberg
Produksjonsland
USA
Genre
Politisk drama
Norsk tittel
Mann med ambisjoner
Spilletid
107 min
Produksjon:
Martin Bregman
Manus:
Alan Alda

Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Joe Tynan Alan Alda
Ellie Barbara Harris
Karen Traynor Meryl Streep ½
Senator Kittner Rip Torn
Senator Birney Melvyn Douglas ½

 

Handling

En fremadstormende senator har økende vanskeligheter med å kombinere arbeid med familie når hans politiske popularitet tiltar. Samtidig fristes han inn i et forhold med sin kvinnelige medarbeider, og gjennomgår en moralsk utfordring.

 

Kritikk

En jordnær og ærlig film, som faller på Aldas manglende konklusjon i manuset. Tematisk tro mot 70-tallet kombinerer The Seduction of Joe Tynan politikk og sex, og finner styrke i karakterer som tilskueren absolutt kan kjenne seg igjen i. Manusets styrke er at det unngår overdrevne melodramatiske scener, men simpelthen gir oss en nøktern fremstilling av sine interessante karakterer og forholdet mellom dem.

Vi holdes lenge interessert, i stor grad grunnet godt skuespill. Dette er en av få filmer hvor Meryl Streep vinner mer på utseende enn skuespill. Hun virker litt for tilgjort i et knippe scener - som om kameraets tilstedeværelse gjør henne forlegen. I andre scener er hun motsetningsvis gnistrende, og vi kan godt forstå at Alda drukner i hennes glitrende øyne. Alda selv gjør en god figur. Han har ofte vært smart i filmrollene sine, ved å unngå å være for ulik Hawkeye Pierce-karakteren i M*A*S*H. Alda vil naturligvis alltid knyttes til denne figuren, og han har tatt konsekvensen av dette. Når dette er sagt, er Alda ei heller en allsidig nok skuespiller til å kunne bære en hvilken som helst Hawkeye-ulik rolle. Men her får han god bruk for sin energi og hengivenhet foran kameraet. Filmens sterkeste skuespillerprestasjon kommer dog fra den tredje av hovedrolleinnhaverne, hvor Barbara Harris makter å fordype seg mer enn sine kolleger. Dette gjør Ellie-karakteren til det dramatisk mest solide elementet i filmen.

I regi av Jerry Schatzberger (som hadde sitt høydepunkt med et par Al Pacino-filmer tidlig på 70-tallet) greier The Seduction of Joe Tynan fint å kombinere vittighet med seriøsitet, men etter hvert forstår vi at historien mangler en punchline. Portretteteringen er god, men Aldas manus nøster aldri opp tråene bak seg, og avslutningsscenen for oss til å føle oss snytt.

Copyright © 6.12.99 Fredrik Gunerius Fevang