Shadowlands (1993)
Den Engelske intellektuelle ungkaren Jack Lewis skriver barnebøker og holder foredrag om meningen med livet - og hvordan vi mennesker forholder oss til det. Han er sjenert, tilbaketrukket og omgås av gode, dog ensformede venner. En dag mottar han et brev fra en av hans lesere i USA. Hun kommer til England, og besøker Jack og hans bror i Oxford...
Richard Attenborough har regissert denne sterke og meningsfylte filmatiseringen av William Nicholsons historie. Attenborough - alltid kjent som en regissør som vektlegger det skuespillende aspektet av film - har denne gangen fått besatt de to hovedrollene på en nærmest perfekt måte. Og de sterke prestasjonene Anthony Hopkins og Debra Winger leverer er nødvendig for filmens funksjon, da den baserer seg helt og holdent på tilskuerens innblikk i to forskjellige mennesker, og deres forhold til hverandre. " (..) Twice in that life, I’ve been given the choice: As a boy and as a man. The boy chose safety, the man chooses suffer". Jack sitt liv ble forandret av Joys inntreden i det. Han hadde hele livet trodd og ment at smerte former menneskene til bedre vesener. At mennesket modnes med smerten, og gjøres klar for møtet med gud. Etter det han opplever med Joy, erfarer han at i hele hans liv har han snakket av det leste ord - ikke av erfaring. Han har ikke kunnet snakke av sin egen erfaring fordi han aldri har våget seg ut i erfaringene. Nettopp derfor velger han å lide som mann - han har ingen svar lenger. Gutten derimot følte ingen forutsetninger for å kunne gi svar på livets sorg - og som gutt ble han trøstet av eldre. Shadowlands er en historie om en sjelden kjærlighet - skapt av følelser for partneren som person. Det er ikke en historie om fysisk kjærlighet, men om åndelig. Men det er også en historie om livet, og vår egen oppfatning av det. Filmen foreslår at vi kan aldri kjenne til alle livets sider fullt ut - og vi kan aldri kjenne oss selv godt nok. Anthony Hopkins gir oss nok fremragende prestasjon - nærmest som en oppfølger til hans rolle i The
Remains of the Day. Han gjennomfører tolkningen av sin karakter på
den grundigste måten - med høydepunktet i den ene scenen han endelig
lar alle følelser strømme ut sammen med sin stesønn på loftet. Debra
Winger er også meget sterk. Hun er i stand til å gi oss seg selv fra
det indre, mens hennes ytre nedprioriteres - spesielt i første halvdel
av filmen. Resten av skuespillet er glimrende, med en delikat følsom
Edward Hardwicke og Joseph Mazzello som befester sin posisjon som den mest lovende barneskuespillere på 90-tallet ved siden av Elijah
Wood.
|