film

reviews










 

 

Shallow Grave (1994)

Regi:
Danny Boyle
PRODUKSJONSLAND
Skottland
GENRE
Thriller
NORSK TITTEL
Shallow Grave
SPILLETID
94 minutter
Produksjon:
Andrew MacDonald
Manus:
John Hodge


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Juliet Kerry Fox
David Chris Eccleston
Alex Ewan McGregor ½
Inspector McCall Ken Stott ½
Hugo Keith Allen ½
Cameron Colin McCredie ½
Woman Visitor Victoria Nairn ½
Male Visitor Gary Lewis ½

 

Handling

Juliet, David og Alex bor sammen i en stor topp-etasje leilighet i Glasgow. Siden leiligheten har fire rom, intervjuer de søkere for en fjerde samboer. Ingen riktig stilige og utstrålende nok melder seg før Hugo dukker opp. Juliet finner Hugo ‘cool’ nok, og denne flytter inn. Men dagen etter finner de tre Hugo død på rommet. Hans overdose var dødlig - bevisst eller ikke. Under sengen finner de tre så en koffert full av penger, og de Alex foreslår at de skal beholde kofferten og skjule liket...

 

Kritikk

Den kritikerroste Shallow Grave markerer spillefilmdebuten til den talentfulle briten Danny Boyle. Små genistreker av stilistiske virkemidler melder om at store ting kan komme fra denne karen i fremtiden. Men Shallow Grave lider av at flere detaljer fungerer som dempere på en ellers skremmende tematikk.

Filmen presenterer hvordan tre unge mennesker totalt forandrer sitt forhold til seg selv og hverandre da de bestemmer seg for å beholde en koffert med penger. Filmens åpning er svært imponerende, hvor Boyle viser frem effektiv bruk av fast motion, hyppig klipping og kjappe replikker. Men da vi får presentert nok en ‘koffert-full-av-penger’-problemstilling, kan man begynne å frykte litt for velkjente territorier. Heldigvis går ikke Shallow Grave i noen klassisk ‘koffert-full-av-penger’-felle. Filmskaperne er bevisste på at karakterenes psykologi er temaet. Det finnes også en rekke spenningsintensiverende scener. Men selv om mørke bildekomposisjoner og gode kamera-plasseringer klarer å sette seeren på pinnen, hoper det seg opp en liten rekke mangler som ødelegger helhetsinntrykket. Hovedproblemet er at man går for lite inn på hovedtemaet; karakterenes psykologiske tilstand. Deres paranoia får ikke den effekt på narrasjonen som dette burde ha gjort. Tilskueren blir på et for tidlig tidspunkt klar over at de tre vennene er en fare for hverandre - surprise-effekten blir dermed borte. Tilstedet er dog den iskalde stemningen, som fint bygger opp til et tilfredsstillende klimaks (inkludert en artig plottvist).

Copyright © 17.4.1997 Fredrik Gunerius Fevang