Silver Streak (1976)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
George Caldwell	Gene Wilder	½
Hilly Burns	Jill Clayburgh
Grover Muldoon	Richard Pryor
Roger Devereau	Patrick McGoohan	½
Sweet	Ned Beatty	½
Sheriff Chauncey	Clifton James	½
Mr. Whiney	Ray Walston	½
Johnson/Prof. Schreiner	Stefan Gierasch	½
Chief	Len Birman	½
Plain Jane	Valerie Curtin	½
Reace/Goldtooth	Richard Kiel	½
Rita Babtree	Lucille Benson	½
Ralston	Scatman Crothers	½

Handling

Forleggeren George Caldwell har bestemt seg for å ta toget fra Los Angeles til Chicago. Han ønsker å kjede seg for å få det stressende hverdagslivet litt på avstand. På toget møter han den vakre og sjarmerende Hilly, og de ender opp i sengen sammen. George er mer enn fornøyd med sitt valg av fremkomstmiddel. Men da han ser en mann falle av toget forandrer det meste seg...

Kritikk

Arthur Hillers Silver Streak er et typisk og meget godt eksempel på en amerikansk kassasuksess fra 70-tallet. Hiller, som er mest kjent for sin Love Story fra 1970, har fått med seg komikerduoen Wilder/Pryor i det som ofte blir ansett som deres beste film sammen, selv om Silver Streak bæres mest av Wilder, og Grover-rollen tydelig er utvidet på grunn av Pryors signatur.

Som mange filmer fra denne perioden, har Silver Streak en hjerteknusende innledning som oser av engasjement og karisma. Ned Beatty er uimotståelig i sin lille rolle, mens kjemien mellom Wilder og Clayburgh er gnistrende. Når man ser de to sitte i togkaféen og forelske seg, skulle man ønske resten av filmen var nok en Hiller-Love Story. Det er den imidlertid ikke. Og nettopp dette blir et av Silver Streaks største problemer. Den fortsetter å være fin å se på og den fortsetter å bruke sine behagelige skuespillere, men dens kombinasjon av komedie og kriminalfilm er ikke helt vellykket, og gjør at sluttscenen blir heller platt og unødvendig.

Gene Wilder gjør allikevel opplevelsen positiv for tilskueren. Han er hundre prosent engasjert i oppgavene - enten det gjelder romantikk, slåsskamper på taket av et tog i fart eller som detektiv. Wilders største egenskap som skuespiller er den utstrålingen han har som bringer med seg en svært behagelig stemning. Nettopp denne vet Silver Streak å utnytte. Et høydepunkt er utvilsomt scenen der Wilder kler seg ut som neger, og forsøker å finne rytmen i kroppen.

Silver Streak kan anbefales og gir deg et fint tilbakeblikk på 70-årene. Selv om den har en historie og en avslutning som er lite å bli klok på. Den er uansett et ‘must’ for Wilder/Pryor-fans.