|
|
X2 (2003)
Preceeded
by:
X-Men (2000)
Det har alltid drøyd en stund mellom hver gode superheltfilm. Det later til å by på problemer å ikke gjøre skurkene for karikerte, historien for altomspennende, eller til og med superhelten for éndimensjonal. Riktignok er det viktig å være i stand til å ta sjelen fra tegneserien med seg inn i filmverdenen, men dette bør ikke skje på bekostning av hva filmmediet kan tilby; en vital superhelt, pulserende miljøskildringer og historier som balanseres mellom det eventyrlig grenseløse og det kløktig balanserte. X2 makter alt dette. I regi av usedvanlig talentfulle Brian Singer (The Usual Suspects), er den en fornuftig eskapade full av velformulerte intriger, interessante karakterrelasjoner og ikke minst en historie hvor ikke alt skal skje samtidig. Om det er en utfordring eller en velsignelse for Singer å ha en håndfull superhelter å smelte inn i stedet for én skal være usagt, men rollebesetningen er prikkfri, og hans X-Men-univers er like vakkert gåtefullt og like veldosert pompøst som Richard Lesters Superman II.
|