Auteur (herav auteristisk)

En filmskaper (ofte videlig anerkjent av filmkjennere) som over tid har opparbeidet seg et rykte for å holde en særlig tråd, linje eller tendens i filmene sine. Dette kan eksempelvis være en filmskaper som gang på gang kommer tilbake til det samme tema, eller en som har gitt filmene sine et særpreg som blir rollemodell for fremtidige filmer. En auteur er typisk en relativt uavhengig, dristig og nyvinnende filmskaper. Eksempler: Sergio Leone, Jean-Luc Godard, Francis Ford Coppola og Martin Scorsese.

Eksplisitt

Et budskap, en melding eller en antydning som filmen enten formidler rett ut i dagen (gjennom dialog, tegn eller bilder), og som man på ingen måte forsøker å skjule. Eksplisitet brukes om en films budskap såvel som en films type voldsscener. I sistnevnte sammenheng er eksplisitte scener mer uttrykkelige. Motsetningen: implisitt.

Film form (herav form, formmessig)

En films form kan best forklares som dens strukturelle oppbygning. Det samlede konseptet av virkemidler. Funksjonen av en films form bestemmes av disse virkemidlenes funksjon i forhold til hverandre. Når vi snakker om helhetlig eller ikke-helhetlig film form, bestemmes dette av i hvilken grad virkemidler som narrasjon, klipping, foto, setting, musikk, skuespillerstil m.m. er utformet og står til hverandre.

Film stil (herav stil, stilmessig, stilistisk)

Stilen er en films design eller fremtoning, i størst grad bestemt av klippestil, skuespillerstil, fotograferingstype, setting og ikke minst regissørens tolkning av det narrative eller tematiske. Alle filmer fremtoner sin egen stil, hvorpå dennes funksjon utarter seg som en vurdering. Allikevel finnes det anerkjente typer film stil, og disse kan være knyttet opp i mot andre kulturelle og ikke-kulturelle stiler og bevegelser i samfunnet. Eksempler: ekspresjonistisk eller avant-gardistiske film stiler. Men en film stil kan også komme som et resultat av lang tids utforming av en spesiell auteur eller et spesielt system. Eksempler: Woody Allens filmer eller filmer som er preget av den klassiske Hollywood-stilen (slik den ble utarbeidet på 30-tallet).

Implisitt

Et budskap, en melding eller en antydning som det er mulig å trekke ut av filmen. Det implisitte budskapet er ofte skjult i regissørens presentasjon av det tematiske eller det visuelle, og foreligger kun for tilskueren til å tolke. I mange tilfeller finnes det intet fasitsvar på tolkning av et påstått implisitt budskap, og i enkelte tilfeller finnes det implisitte antydninger i en film som ikke er plassert der med mening fra filmskapernes side.

Mise-en-scene

Alt som befinner seg foran kamera, og som (oftest) er der av ikke-narrativ betydning. Mise-en-scene er komposisjonen av alle bildene som filmen er laget av, og kan på mange måter sies å være filmens utseende.

Narrasjon (herav narrativ)

Fortellingen i filmen. Det narrative er alt som har med handling og manus å gjøre. Når vi snakker om narrasjon snakker vi gjerne om denne uavhengig av andre virkemidler selv om disse naturligvis virker inn på den helhetlige formen.

Smal film (også alternativ film)

Filmer som faller utenfor hovedstrømmen (den såkalte mainstream) av filmer, og som i utgangspunktet ikke har noe overordnet ønske om å nå den store publikumsmassen. Kjennetegnet på en typisk smal film er at den har en stil som skiller seg fra de klassiske Hollywood-filmene, og den er ofte krydret med en sær tematikk. Smale filmer er sjelden mye markedsført (ofte billig produsert), er ofte laget av relativt uavhengige filmskapere og tiltrekker sjelden de store stjerneskuespillerne. Mange av de mest anerkjente klassikerne i dag, begynte som smal film, og det er ofte nettopp orginaliteten som har gjort dem kritikerroste. Eksempler: The Rocky Horror Picture Show (1975) og Braindead (1992).

Suspense (herav suspensefylt)

Spenningsfilmens hemmelighet. En fellesnevner for det vi også kaller spenning. En film kan være rik på suspense i form av langvarig bruk av virkemidler som bygger opp i mot et narrativt vendepunkt eller klimaks, men også enkeltscener kan være rike på suspense. Typiske suspenserike scener benytter seg ekspansivt og bevisst av intensiverende musikk, lange tagninger (gjerne fra bak en karakter), deadlines og low-key lyssetting. Eksempler på klassiske scener av suspense er "dusjscenen" i Psycho (1960) eller avslutningsscenen i The Silence of the Lambs (1991).

Tematikk (herav tema, tematisk)

Hvilket tema en film ønsker å ta opp, og hva den vil formidle med dette. Det tematiske kan knyttes til narrasjonen såvel som mise-en-scene.