film

reviews









Om filmen
produksjonsfakta
handling
kritikk

sitater

 

 

Batman Forever (1995)

Regi:
Joel Schumacher
Produksjonsland
USA
Genre
Science fiction, fantasi, action
Norsk tittel
Batman Forever
Spilletid
121 minutter
Produksjon:
Tim Burton
Peter MacGregor-Scott
Manus:
Lee Batchler
Janet Scott Batchler
Akiva Goldsman


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Batman/Bruce Wayne Val Klimer
Two-Face/Harvey Dent Tommy Lee Jones ½
Riddler/Edward Nygma Jim Carrey
Dr. Chase Meridian Nicole Kidman ½
Robin/Dick Grayson Chris O’Donnell ½
Alfred Pennyworth Michael Gough ½
Commissioner Gordon Pat Hingle ½
Sugar Drew Barrymore ½

 

Handling

I Gotham City herjer den onde Two-Face, og Batman ordner opp. Men Bruce Wayne er ikke tilfreds med den årelange rollen som Batman. Han føler det har blitt en tvangsrolle for ham. Når så den vakre doktor Chase Meridian forelsker seg i Batman, føler ikke Wayne at det er ham hun elsker, og han vil mer enn noen gang kvitte seg med Batman-figuren. Men når en av Waynes ansatte sviktes av sin arbeidsgiver og går til opprør mot ham under sitt nye navn Riddler, føler Wayne seg ønsket som Batman igjen. Han vil helst ikke, men blir snart overtalt av den unge og entusiastiske Dick, som under navnet Robin vil ta hevn mot mannen som myrdet hans familie…

 

Kritikk

Joel Schumacher picks up the baton from Tim Burton, and creates a more cheerful and cartoonish Batman, with antagonists so overdone that Jim Carrey almost don't seem out of place. The result is essentially a children's movie which treats  only a little too ranchy

Batman Forever er den tredje i rekken av 80- og 90-tallets Batman-filmer. Her er skurker og helter, effekter og moral. Joel Schumacher leverer en svært påkostet og visuelt uttrykksfull superheltfilm, uten at han revolusjonerer sjangeren av den grunn. Batman Forever er tvert i mot i litt for stor grad preget av rutine, men har allikevel et par elementer som gjør den interessant: Filmen spiller på den sjarmerende romansen mellom Batman og Dr. Meridian, og den bruker tid på skildringen av hvordan Batmans velkjente forhold til Robin starter - et foreliggende som gamle fans av 60-tallsserien har savnet i de tidligere filmene. Chris O'Donnell (fra Scent of A Woman) er en fin tilvekst i så måte. En etterlengtet og god tematisering er også det eksistensielle spørsmålet om Batmans natur. Er Batman den han er, bare på grunn av drakten og imaget, eller bærer han drakten fordi han ønsker å motkjempe kriminalitet?

Allikvel er det ikke helt Batman som står i sentrum. Også denne versjonen mangler litt av den enorme beundringen vi som seere bør ha for helten selv. Det er jo superhelten Batman vi vil føle at vi er når vi ser en film som dette - vi ønsker å bli sugd inn i denne verdenen. Slik som i de gamle Batman-seriene, eller slik som i Supermann-filmene. I Batman Forever - som i de foregående Batman-filmene - er skurkenes karakterer gitt mer oppmerksomhet, hvilket ikke styrker vår innlevelse. Ja, for hva er det som står i sentrum i markedsføringen av denne filmen - som det gjorde i Burtons filmer? Nicholson, De Vito, Walken, Jones og Carrey - skurkene fremstår som beholdningen, hvilket ikke er rettferdig mot en superhelt. Ei heller er det rettferdig mot superhelten at Val Kilmer spiller tittelrollen. Det er bare å se langt etter Christopher Reeves vittighet, eller Sean Connerys stilfullhet for den saks skyld.

En film som profitterer mest på spesialeffekter, kulisser og kostymer, blir sjelden helt vellykket - med all respekt til disse yrkesgruppene. I Batman Forever representerer de i alle fall den delen av staben som fortjener mest ros, og som gjør at den delen av hjernen som sjarmeres av bilder og inntrykk i alle fall får sitt.

Copyright © 6.6.1996 Fredrik Gunerius Fevang