|
|
2001: A Space Odyssey (1969) "2001: A Space Odyssey må sees med ærbødighet og intet annet"
Denne umåtelig langsomme og ekstravagante 1968-produksjonen er Stanley Kubricks svar på sitt universale gjennombrudd Dr. Strangelove fra fire år tidligere. 2001: A Space Odyssey understreker Kubricks evne og mot til å gå egne veier. Med denne filmen gjør han kanskje nettopp dette mer enn han noen gang kom til å gjøre igjen. A Clockwork Orange-fans får ha meg unnskyldt. 2001: A Space Odyssey åpner med et 20-minutters mer eller mindre non-narrativt innblikk i livet på jorden en stund før mennskene dukket opp. Scenen fastslår evolusjonslæren, samtidig som den helt mot slutten innlemmer en liten narrativ "prop". Men mest av alt setter denne scenen standarden for hva vi kan vente oss i de neste to timene. Kubrick leker med bruk av tid, og kommer til stadighet opp med langsomme, dog svært tydelig adskilte scener. Han leker videre med filmmediets visuelle kraft, med hyppige lange tagninger av geometriske figurer og pompøse settinger. Han leker med dybden i bildet, og bryr seg tilsynelatende mindre om det fortellermessige eller dialog.
De
fleste filmskapere hadde fått dette til å bli monotont, unyansert
og ekstremt langtekkelig, men Kubrick befester sin storhet ved å
opprettholde en nerve og relevans gjennom hele filmen. Og i stedet for å
kjede oss i stolen, sitter vi fascinert og fengslet. Hva Kubrick egentlig insinuerer
med
avslutningen eller de andre høytsvevende budskapene, må man mer
observere enn innta. Men filmen stiller en rekke interessante
eksistensielle spørsmål, samtidig som den er tidlig ute med å diskutere problematikken mellom menneske og maskin.
Skuespillet
er også imponerende, særlig med tanke på at Kubrick hadde valgt to mer eller mindre
mislykkede Hollywood-skuespillere. Keir Dullea hadde bare hatt en håndfull
biroller før dette, mens Gary Lockwood var mest kjent som Anthony
Perkins' stand-in i et par filmer. Her stepper de inn fra intet, gjør
et uslettelig inntrykk og forsvinner ut i det store intet igjen. Som
rollefigurer, som skuespillere, og nok et sjakktrekk fra Kubrick. 2001:
A Space Odyssey må
ses med ærbødighet og intet annet. Det er bare å ta av seg hatten,
sette seg ned i stolen, og gjøre begge hjernehalvdelene klare for en
herlig reise i Stanley Kubricks verden. Copyright
© 30.8.99 Fredrik Gunerius Fevang |