film

reviews









 

Bram Stoker's Dracula (1992)

Regi:
Francis Ford Coppola
Produksjonsland
USA
Genre
Grøsser, romanse, erotikk
Norsk tittel
Bram Stokers Dracula
Spilletid
123 minutter
Produksjon:
Francis Ford Coppola
Fred Fuchs
Charles Mulvehill
Manus:
James V. Hart
Basert på romanen "Dracula" av:
Bram Stoker


Rolleliste:

Karakter Skuespiller Vurdering
Count Vlad/Dracula Gary Oldman
Mina Murray/Elizabeta Winona Ryder ½
Professor Abraham Van Helsing Anthony Hopkins ½
Jonathan Harker Keanu Reeves
Dr. Jack Seward Richard E. Grant ½
Lord Arthur Holmwood Cary Elwes ½
Quincey P. Morris Bill Campbell
Lucy Westenra Sadie Frost ½
R. M. Renfield Tom Waits

 

Kritikk

Francis Ford Coppolas Bram Stoker’s Dracula er et raptus av stilistiske virkemidler og en filmopplevelse som virkelig springer i tilskuerens øyne.

Her er det ikke benyttet sparebluss på noen som helst måte. Coppola åpner showet med en storslått og pompøs introduksjon av myten om Dracula, før fortellingen blir etablert med jevnlig kryssklipping fra London til Transylvania i år 1897. Handlingen og premissene er velkjente (selv om Coppola slår fast at vampyren kan bevege seg rundt om dagen), men tittelkarakterens personlighet blir tildelt ytterligere kompleksitet med introduksjonen av Draculas tre ulike skikkelser i tillegg til hans evne til å forekomme som tåke, dis, rotter og flaggermus. Legenden er spilt av briten Gary Oldman med en overlegen stilisering og herlig mystikk. Oldman er i stand til å være like overbevisende som gammel mosegrodd greve som han er som spesialeffekt-preget monster og den unge og sjarmerende prins Vlad.

I en film med et rikt spekter av kvaliteter er Oldman kanskje det aller sterkeste kortet. Hans evne til å få frem figurens farlige natur i kombinasjon med den erotiske utstrålingen som prins Vlad er sterkt medvirkende til at Bram Stoker’s Dracula har blitt funnet på det erotiske magasinet "Cupido" sin liste over "mykpornofilmer". Kombinasjonen av det farlige og det erotiske karakteriserer både vampyren og den mer moderne femme fatale, og gjennom Lucy-karakteren kombineres de to fenomenene på snedig vis. Sadie Frost spiller Lucy, en karakter som tradisjonelt sett ikke har fått mye oppmerksomhet i Dracula-filmene, men som denne gangen har en like sentral rolle som både Van Helsing og Jonathan Harker.

Anthony Hopkins er den nederlandske professoren denne gangen - et perfekt valg for rollen. Hopkins har blitt kvitt sitt psykopatiske jeg fra The Silence of the Lambs, men har bevart noe av mystikken idet han nok en gang må løse mysteriet for oss. At de fleste tilskuerne sannsynligvis kjenner mysteriet fra før, kan være en av grunnene til Coppolas valg om å levne de stilistiske virkemidlene vel så mye oppmerksomhet som det fortellermessige. For handlingen krever langt mer tålmodighet av tilskueren enn enkelte vil ønske, men i mellomtiden kan vi kose oss med Coppolas sans for detaljer, kuriositeter, fargebruk og bildekomposisjoner. En forførerisk, delikat og gjennomgående sjarmerende film.

Copyright © 5.2.1997 Fredrik Gunerius Fevang